Wilhelm Olsen(83) fra Storslett i Olderdalen forteller om en gammel kirkegård på eiendommen til Lena og Arthur Ballovarre i Bukta. Jeg har sjekket dette med Solfrid Strømsnes som er datter til Lena og Arthur. Hun kan fortelle at de snakket mye om dette da de var ung. Spesielt under slåttonna så de synlige forhøyninger iFortsett å lese «En gammel kirkegård?»
Kategoriarkiv: Historier
Viktige årstall for Olderdalen
1722 – Olderdalen får sitt første gudshus. «Kogfjorden Capel» ble også brukt som skolestue, der omreisende finneskolemestre sto for opplæringen. 1724 – Olderdalen får sin første kirkegård. Vi antar at den kom i bruk par år etter at Capellet sto ferdig. 1776 – Kåfjord blir en del av Lyngen prestegjeld. 1902 – Olderdalen får sittFortsett å lese «Viktige årstall for Olderdalen»
Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok
Illustrasjon Svenske kilder beretter at da kong Carl X1 i 1660 lot bygge kirke i Kautokeino var det der bare 6 fastboende kvenske familier. Fra Nils Vibe Stockflets bok «Kundskap om fjellfinnene i Kongeriket Norge (Stockflets N.V. 1848 s.223) siteres: Stedet (Karasjok) ble aller først beboet for noget over hundrede Aar siden, da nogle QvænerFortsett å lese «Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok»
Telegraf – Telefon
Tromsø by fikk tilknytning til landets telegrafnett i 1869. I august dette året blei nemlig Nord-Norge – linjen bygd. Og Tromsø stasjon åpnet den 10.august. Det var en stor begivenhet som en lenge hadde sett fram til. Den alminnelige erkjennelse var at siden dampskipsfarten begynnelse på Nordland er intet så stort blitt oss til del.Fortsett å lese «Telegraf – Telefon»
Utvandring til Nord-Amerika
1862-1925 Av Jan Antonsen Undersøkelsen bygger på kommunegrensen i 2001: Kåfjord, Lyngen, Storfjord og Ullsfjord. Utvandret: Kåfjord 101 personer. Lyngen 159 personer. Storfjord 64 personer. Ullsfjord 46 personer. Ukjent 15 personer. Etnisitet: Kåfjord totalt 101 personer: Norsk 28,5 % – Kven 25,5% – Same 9% – Blandet 35% – Ukjent 2%. FraFortsett å lese «Utvandring til Nord-Amerika«
Innflyttere
Jorun Bræck Ramstad har skrevet en artikkel i Nordnorsk kulturhistorie bind 2 om nordlendinger som flyttet til Grenlands-området i begynnelsen av 1960-tallet. Blant disse var også flere fra Kåfjord. Min mor og yngste bror flyttet også nedover på 1970-tallet, og bosatte seg på Klyve. Sommeren 2022 var vi tilbake. Skjebnen ville at min yngste brorFortsett å lese «Innflyttere»
Slaget i Manndalen.
Kilde: Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no/nbsok/nb/cd6bd154ed99d5058dfe87d6ffedf897?index=2
Landmåler Tor Hovet om landmåling i Manndalen i 1947.
https://www.nb.no/nbsok/nb/29e5295d3bf1def248bfb82a5fdf41bb?index=1 – Landmåler Tor Hovet om landmåling i Manndalen i 1947. TOR HOVET (mv) kom som nyutdannet landmåler fra Norges Landbrukshøgskole for å delta i arbeidet med fylkesplanen for gjenreising. I Manndalen hadde fylket tenkt et større prosjekt med nyreising på god dyrkingsjord oppover i dalen. Det trengtes et kart og en plan. På LyngseidetFortsett å lese «Landmåler Tor Hovet om landmåling i Manndalen i 1947.»
Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen.
Rikstelefoner i Kåfjord.
I Kåfjord var det under 50 telefoner i bruk i 1950. I dag ? Det har vært en rivende utvikling innen telefoni. I dag har alle sine egne mobile- telefoner. På 1950-tallet var situasjonen en helt annen. Den gang var det fasttelefoner for de få. De andre brukte telegrafstasjon. Hver bygd hadde sin egen telegrafstasjonFortsett å lese «Rikstelefoner i Kåfjord.»