Innflyttere

Jorun Bræck Ramstad har skrevet en artikkel i Nordnorsk kulturhistorie bind 2 om nordlendinger som flyttet til Grenlands-området i begynnelsen av 1960-tallet. Blant disse var også flere fra Kåfjord.

Min mor og yngste bror flyttet også nedover på 1970-tallet, og bosatte seg på Klyve. Sommeren 2022 var vi tilbake.

Skjebnen ville at min yngste bror Gudmund giftet seg med Anne, som er datter til tidligere personaldirektør i Hydro, Carsten Johansen. Carsten er en av hoved- informantene i artikkelen til Ramstad.

I dag framstår Klyve som en flott og attraktiv bydel.
Blokkene det skrives om i artikkelen er nyoppusset.

Artikkelen «Kom til Porsgrunn» er populær- versjon av hovedartikkelen til Jorun Bræck Ramstad.»

«Kom til Porsgrunn» fant jeg i boka Historien om Nord-Norge av Asbjørn Jaklin. Begge artiklene kan leses under:

Kom til Porsgrunn!

Det var ikke bare Mo i Rana, Harstad og de andre industristedene i landsdelen som trakk til seg folk. I årene 1963-1965 gjennomførte Norsk Hydro i Porsgrunn en stor kampanje for å rekruttere arbeidskraft nordfra. Arbeidskontorene i Nord-Norge jobbet på spreng i disse årene og formidlet nærmere 300 jobber til folk i nord. Ufaglærte fikk lett jobb ved magnesiumfabrikken og karbidfabrikken i Porsgrunn.

Nordlendinger dro i strie strømmer til Grenlands-området og bosatte seg i høyhusene på Klyve, i tjukkeste furuskogen midt mellom Skien og Porsgrunn. Her dominerte de totalt i et nytt boligområde. Området fikk ifølge Jorun Bræck Ramstad navnet «Golanhøydene», og høyhusene fikk tilnavn som «Kautokeino», «Karasjok» og «Lofotveggen». Folk som bodde i Grenland fra før, fikk raskt mange nye naboer, og en av standardvitsene antyder at ikke alt gikk helt knirkefritt.

«Har du hørt om han naboen som ble plaget med husbukk?» «Å, det er da ingenting. Har du hørt om han som fikk nordlendinger i huset?»

Flyttestrømmen ut av landsdelen økte. I løpet av 1950-årene var det 23 000 flere personer som flyttet ut av Nord-Norge, enn det som flyttet til landsdelen. I løpet av 1960-årene økte dette tallet på netto-utflytting til 34 000. Det betydde at en folkemengde tilsvarende befolkningen i Tromsø, Narvik og Harstad til sammen på denne tida forsvant ut av landsdelen i løpet av få år. Folketallet i Nord-Norge fortsatte likevel å stige på grunn av det ble født mange nok barn til å oppveie utflyttingen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: