Jordfunn av jerngryte av svensk type funnet skadet i en gammetuft på Ysteby. Ikke datert! (100 – 300 år)

Jordfunn av jerngryte av svensk type funnet skadet i en gammetuft på Ysteby. Ikke datert! (100 – 300 år)

Rugåkeren er et stedsnavn som forteller det vært dyrket korn.Tar vi for oss det samiske navnet Ruokábeldo. «Beldo» kommer fra det kvenske ordet «pelto»som betyr åker, mens «ruoka» betyr mat. På norsk er det oversatt til Rugåkeren. Rug er «ruis» på finsk og kvensk.


Planlegginga med å bygge en kopi av det gamle «finnekapellet» på Barslett har tatt tid. Mye tid og krefter er brukt. I det siste har det stoppet helt opp. Sametinget forlanger en seriøs eier av prosjektet, og pekte samtidig på Nord Troms Museum eller Kåfjord kommune. Nord Troms Museum sa tidlig nei. Kåfjord kommune er heller ikke begeistret for å eie noe. Da «senter for nordlige folk» kom på banen, trodde vi at saken var løst, men dessverre viste det seg at de var kun interessert i formidlings-biten. Så der sto vi..
Så kom Kautokeino videregående skole på banen. Rektor Ellen Inga Hætta fortalte om EU – prosjektet Kolarctic og de muligheter som finnes der. Ny optimisme ble tent.
Kan opplyse at Kautokeino videregående skole starter bygginga av et «finnekapellet» som sto i Masi (1721). Kapellet skal innvies i september 2021.
Det overordna målet til arbeidsgruppa har vært å ha kopien ferdig til jubileet i 2022. Planen er at vi skal innrede bygget som et informasjonssenter, der vi vil fortelle om 1700-tallets Nord-Troms. Måten vi vil informere på er bygget opp på samme måten som Hekse-museet i Vardø. Ubetjent med informasjon plakater Vi håper Kåfjord kommune og menighetsrådet tar seg av selve jubileet, slik de gjorde det i 1972, i forbindelse med 250 års jubileet.
Siste: Etter diverse møter har «senter for nordlige folk» tatt eierskap til prosjektet. Kåfjord kommune har sagt seg villig til å ta seg av tomt spørsmålet. Saken ligger inne til behandling. Jeg har fått beskjed at saken vil bli behandlet i august.

250 års jubileet i 1972 ble et stort arrangement. Kåfjord kommune i samarbeid med menighetsrådet og presten sto for arrangementet. Dag Sigurd Wisløff var prest i den perioden. Han minnes en hektisk tid der han blant annet fikk i oppdrag å skrive et minneskrift om «Finnekapellet» og samtidig gi et kirkehistorisk tilbakeblikk om Kåfjord Sokn og Lyngen Prestegjeld. Han starter tilbakeblikket slik :
«Den norske bosetningen har allerede i vikingtiden tøyet seg oppover kysten til Kvaløy og Karlsøy, ja helt til Lopphavet. I det 11.,12., og 13.århundre har nordmenn bosatt seg langs hele kysten til Finnmark. Bosetningen trengte også inn i fjordene.
Etter det man kjenner til, er Lyngen første nevnt skriftlig i en skatteavtale som Håkon Håkonson gjorde med Novgorod-fyrsten i 1251 om gjeldene skattegrenser. Av disse og senere skriftlige vitnesbyrd, merker man seg at de fleste gårdsnavn og stedsnavn er norske og griper tilbake til norsk bosetning allerede i mellomalderen.
Illustrerende forteller rektor Qvigstad at det i hans guttedager ble brukt norske navn på Lyngens mest kjente fjell, Goalssevarre. Fjellet ble kalt Kavringstinden. Først da kartene fikk samiske navn, ble de norske stedsnavnene trengt til side. Av gamle norske boplasser som er bevitnet ved funn som skriver seg fra det 11.århundre kan man nevne Djupvik, Engenes, Ysteby, Skibotn, Horsnes, Pollen, Rasteby, mf. Et gammelt navn er også Kaafjord (Kogfjord, Kaatefjord).
Men, Lyngenfjorden og fjellviddene innenfor har ikke bare vært preget av norsk bosetning. Her har det vært en møteplass for ulike folkegrupper. Både samer, kvæner, nordmenn og kareler samlet seg på markedsstedene og handelsplassene.
Historien forteller at i 1666 solgte Fredrik den tredje alt krongods i Nord-Norge til en jydsk adelsmann ved navn Joacim Irgens. Det er meget trolig at hele krongodset var gammelt kirke- og klostergods, men som altså kongen solgte da reformasjonen ble innført. Til jordgodset hørte de fleste gårdene i Lyngen. Mye tyder på at disse gårdene opprinnelig var ryddet av nordmenn.
Derfor er ikke samene alene som har vært de første til å opprette bosteder i Lyngen. Det samiske fremstøtet i Lyngenområdet skriver seg fra særlig det 13.århundre da den norske bosetninga stoppet opp. På den tiden herjet karelene da de trengte seg helt fram til Bjarkøy i 1323. Russerkrigene medførte at folk ble drept og gårdene ble brent ned. I tillegg gjorde svartedauen sitt til å knekke den norske bosetningen.«
Wisløff om «Finnekapellet» :
«Selve kapellet kom straks i bruk. Det ble betjent fra Skjervøy. Derfra kom misjonærer, som gjerne oppholdt seg hele sommeren på stedet. De var ofte presteutdannet og behersket samisk og finsk. Det ble også gitt undervisning på disse språk i tillegg til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Spesielle lærere var tilsatt i undervisningen. Forsamlingshuset var kun tiltenkt de folkegrupper som ikke snakket norsk.»

En stor stein ovenfor Rismo i Talosvankka/Olderdalen. Kivi = stein. Informantene mener stedsnavnet kommer av kvinnenavnet Ella. Området ved Ellastein er et populær utfartsområdet. Blant annet benyttet mye til St.Hans-feiring. Terrenget ved Ellastein ble også benyttet til hoppbakke. Bakkestørrelsen var omkring 20 – 25 meter.



Motiv fra Olderdalen. Bildet er tatt like i nærheten av nåværende fergekai. Vi ser et nybygd Kåfjord kirke. Vigslet i juni 1949. Isbreen ved Rismåltind er omtrent like som idag. Gutten i forgrunnen er Tor Ivar Sælø. Takk til Jan Erik Sælø som gav meg lov til å bruke bildet.
Foto: Ivar Sælø,Vadsø

Løsfunn som er gjort ? Ikke vurdert og registrert. Kan være et interessant forminne. Viktig at man har øynene med seg i naturen. Eier Bernt Pedersen

Tang og «Øksa» ble funnet i en gammel tufte-området på Soleng, som nå er pløyd til potetland. «Øksa» er litt skadet. Kan se ut som det har vært festet et skaft i enden. Tanga med splittet handtak er spesiell. Funnstedet og gjenstandene er registrert som kulturminner. Jeg har kontaktet Tromsø museum, de sier det er vanskelig å vurdere «øksa» så lenge de fysisk ikke har sett den. Tanga er nok ikke så veldig gammel, sier dem. Eier Bernt Pedersen

Denne tjeneste-pistolen tilhørte Hilmar Angel Olsen, Olderdalen. Hilmar var en pliktoppfyllende matros på «KNM Hitra» under krigen. Det ble 39 turer over Nordsjøen som en del av Shetlands-gjengen. Pistolen er i privat eie.

Denne tyske sølvmynten fra 1370 ble funnet i 2018 på eiendommen til Haldor Lyngmo i Olderdalen. Tromsø Museum karakteriserer funnet som meget interessant. Det har vært skrevet at Hanseatene kun seilte ute langs kysten. Kanskje må historien skrives om! Vanskelig å si noe sikkert. Det som imidlertid er sikkert er at Barslett-nesset er et meget spennende område.


Illustrasjon
Ei dagbok fra evakueringshøsten 1944. Dagboka er skrevet av handelsmann Olav Olderdal.
10.nov 1944 – I dag blei den første rassia foretatt av tyske politifolk. Kl. 08.00 fikk Peder Henriksen beskjed om at han måtte forlate huset innen kl.10.00.
Tyskerne var brutal i sin framferd.
Videre fikk jeg høre av Tordis Jensen, Soleng at Erik Olsen og Arthur Soleng var sterkt mishandlet av tyskerne.
Flere nekter å dra fra husene.
Fra Storslett og Soleng er nå alle kreaturer og sau tatt av tyskerne
Mens jeg holder på å skrive her, ser jeg at en tysker går etter veien med Haldor Hansen sin sykkel, som jeg kjenner igjen.
Nu ser jeg også bål fra fire hus som brenner i Kroken. Antagelig Myrlund eller Bergheim sine hus. Videre må det være Ballovara og antagelig Johan Eriksen sine hus som brenner. På Steinnes ser jeg et bål jeg ikke kjenner.
11.november – Ikke noe særlig å berette. Bortsett fra at butikken våres blei beslaglagt i dag kl. 15.00 i ettermiddag. Døra var slått inn med øks. Disken var knust til pinneved. Alt var knust. Det ser forferdelig ut.
12.november – I dag skulle jeg til Myrlund-naustet for å hente noen av mine saker. Jeg ble stoppet av tyske vakthold. Han kunne ikke norsk. Finsk kunne han, men vi kom ikke overens. Jeg måtte sende Alida for å konferere. Hun kom heller ikke til noe forståelse med offiseren. På kvelden lurte jeg meg innover til naustet. Toalettsåpene jeg var ute etter var borte, antagelig tatt av tyskerne.
13.november – Jeg og Johan Pedersen, Soleng som nu enda er hjemme rodde med båt til Myrlund – naustet for å hente vaskepulver. På turen hjem så vi Helene sitt orgel lå slengt i Barslett-fjæra. Flere båter reker ut fjorden. Tyskernes plyndring er storstilet.
14.november – Tyskerne fortsetter sine vanlige plyndringer. I dag fikk jeg høre fra Henrik Albrigtsen at engelsk hjelp var nær forestående. Det skulle skipes inn engelske tropper for landsetting. Det var selvfølgelig medisin for oss å høre, enskjønt man lite tror på slike fortellinger. Et annet rykte vi hørte i går, at evakueringen skulle stanses, er foreløpig slått ihjel.
15.november – Av Johan Pedersen fikk jeg høre at to gamle kvinner og et lite barn var funnet frosset i hjel i en berghule i Birtavarre. Ellers intet nytt.
16. november – Evakuerte folk fra Tromsø er hjemme for å hente nødvendige saker. Det fortelles at Marit Pedersen, Soleng skal være død i Tromsø. Det fortelles videre at Peder Henriksen har begynt å fantasere litt. Manndalen plyndres!
17. november – I natt lå Anton Monsen og Hans Sagatun hos oss. De skulle ha vært evakuert for lenge siden. Vi har enno ikke fått varsel om å reise. Men, Alida har veldig lyst til at vi skal gå opp til gammen. I dag har jeg hentet en sekk poteter fra Einar Soleng sin kjeller, blei stoppet av en tysk soldat. Jeg fikk fortalt at dette var i forståelse med eieren. Ole Andersen fikk kjøpe av meg 15 liter parafin. Massevis av folk har vært hos oss i dag. Tormod skal overnatte hos oss i natt. Han har planer om å slakte to av Tinas sine sauer i morgen. Johs. Åsli som også er kommet sier han skal overnatte hos oss i natt.
18. november – Vi har nu besluttet å evakuere med «Prøven». Det er veldig stor trafikk av tyskere idag. Manndalen brenner og Kåfjorden er svart av røyk. En skøyte fra Nord- Lenangen var innom og hentet Oskar Olsen m/frue. Ombord var også Stor-Lars, Per Mathisen og Hartvig Larsen m/familie.
19.november – Av Erling Solberg fikk jeg høre at ca. 100 kyr og en masse sauer var inngjerdet i Manndalen.
20.november – I dag fikk jeg beskjed av en tysk marine-løytnant at jeg med min familie får følge med «Klara» til Lofoten. Jeg forhandlet med han om han kunne overta besetningen vår. Men nei!
21.november – Intet ekstra. Vanlig tysk plyndring.
22.november – Tyskerne skyter sauer de finner i fjellet. Mat og øvrige saker sivile har gjømt vil bli tilintetgjort dersom de blir funnet.
23.november – Tyskerne har begynt å rive naustet til Ludvik Lindvall og Henrik Albrigtsen. I dag døde Kristine Haugen som bodde hos Karstein Jensen. Brenning skal ikke være foretatt de siste dagene. Jacob og Ellen akter å bosette seg oppe i dalen, til de blir jaget.
24.november – I går la vi oss til å sove kl.22.00. Vi er kommet godt og vel i senga da Alida klager over å bli sykelig. Innen en time etterpå måtte vi snarest hente hjelp. Kl.06.00 om morgenen hørte jeg barneskrik. Alt er overstått og i beste orden. Karstein Jensen og Ole Andersen samt Henry Lindvall skulle idag evakueres til Lenangen. Jens Haugen var kommet hjem og jeg fikk han til å utføre barnedåp. Han kom straks og barnets navn ble: Ingebjørg Alise. Åga var kommet for å hjelpe oss og være med Jens å synge i salmeboka. Salmen som blei sunget var to vers av nr.39. Til etter-sang de to siste versene av nr.39.
25/26/ og 27.november – Intet nytt
28.november – Vi skulle igang med slaktinga. Jeg hadde fått hjelp av Henry Rismo og Hans Pedersen. Da kom en tysk soldat og en tysk tolk og varslet at vi innen kl.12.00 middag f.k. lørdag 2.desember måtte ha forlatt husene. Alle sivile vil bli evakuert fra hele Kåfjord.
Dette er siste varsel !!
De som enno skulle finnes etter den tid har tyske verchmakt intet ansvar for, og de skal derfor meget mulig bli skutt eller arrestert. Olderdalen blir etter den tid betraktet som krigsskueplass. Og en vet ikke hva som skjer.
Jeg snakket med tolken om den tilstand vi befant oss i og en mulig utsettelse til Alida blei i bedre form. Dette måtte søkes gjennom lensmannen. Tilslutt fikk vi til en ordning der Alida med hjelper kunne bo hjemme til 7.desember. Jeg og Torgunn måtte evakueres fra Olderdalen innen fristen 2. desember.
Så blei det ikke skrevet noe i dagboka før etter krigen. Dagbøkene ble gjømt bort sammen med andre viktige papirer. Av Alida fikk vi vite at familien reiste samlet den 7.desember. Evakueringen skjedde med båt til Tromsø, deretter med hurtigruta til Lofoten og videre til et lite sted som heter Gravermark.
Have a WordPress.com account? Log in now.