Vettämarokki.

Navnet Vettä har vi ikke funnet i samiske ordbøker. Må være kvensk. Ordet Rokki betyr grop, grøft, elvefar, elvedal,fordypning.

Pål Vegard Eriksens drøftinger og konklusjon:

Når det gjelder Vætmarogge/Vætamarogge, så har jeg jobbet med navnet før, uten helt å finne ut av forleddet i navnet. Spørsmålet er om det er skrevet riktig (utfra hvordan det sies), da dette ofte kan gi svaret man søker! Finnes det en nedtegnelse i skriftlig kildemateriale? Kan du si noe om området eller terrenget? Er det fuktig, eller kan det ha vært en naturlig lede (ferdselsåre)?

Andreleddet er nokså grei, tenker jeg, det viser mest sannsynlig til rokki ‘kløft, juv, søkk’ (jf. også runka ’grop, fordypning; bekkedal, elvefar’. I mitt hode har disse ordene sammenheng med hverandre). Ordene finnes i flere former både på kvensk og meänkieli. På meänkieli kan feks ordet rokkia bety ‘mellomrom’ eller ‘ravine’. Ordene forekommer naturligvis i en del kvenske stedsnavn, men også her varierer form og skrivemåter. 

Forleddet vætma/vætama får meg først og fremst til å tenke på vettä ‘vann’, og at +ma (vettäma) muligens kan bety vannsted (fuktig plass/område?). Eller det kan komme av vettää (vieđä i kvensk nettordbok) ‘bringe, føre, lede’. Det også bety ‘dra, trekke, slepe’. Kan man ikke si «et tråkk» eller «en lede» på norsk, om en ferdselsvei? Jeg holder imidlertid en ørliten knapp på Vettämarokki ‘fuktig elvefar’.