Lyngenhalvøya er ei halvøy i Lyngen, Tromsø og Storfjord kommuner i Troms. Halvøya ligger mellom Ullsfjorden i vest og Lyngen i øst,[1] og har et flateinnhold på rundt 1 500 km². Halvøya er nesten delt på midten av fjordarmen Kjosen. I sør er den avgrenset av Balsfjordeidet. Store deler av halvøya omfattes av Lyngsalpan landskapsvernområde.
De sentrale deler av halvøya består av alpint landskap med breer, tinder og trange, ulendte daler. Høyeste fjell er Jiehkkevarri (1 834 moh), som er Troms fylkes høyeste fjell.
I Lyngen bygdebok kan vi lese: «Halvøya mellom Ullsfjord i vest og Lyngen med Storfjord i øst er defineres som Lyngenhalvøya. Halvøya gjennomskjæres av tversgående daler og eider, og er et alpeland med særlig ville former. Barske og steile som fjellene er, går det ofte snøras, og derfor har vegetasjonen i halvøyas indre del små muligheter. Det er bare noe vokster i skarene og i de lavere skråninger hvor den knudrede lauskogen går opp i 300-350 meter. Flere av disse skar fører over halvøya fra ytre deler av Ulllsfjorden til Lyngenfjordens ytre del,til dels forbi svære isbreer. Vi finner å burde nevne at fra Koppangen går Koppangsdalen over i Garjelvagge, en dal som er kjent fra sagnverdenen i den samiske tid. Ingen av disse skar er beboelig. Ved Strupen på Lyngenfjordens vestside var en gruppe engelske geologer vitner til et naturfenomen sommeren 1969. Et vatn nedfor en av breene blei fylt med brevann og blei så innen få timer tømt igjen uten synlig avløp, med den følge at Lyngenfjorden fikk et belte av gråblå farge. Vannstanden i vatnet sank totalt ca. 14 meter. Også andre skal ha iakttatt samme lune av naturen.«
Landet mellom Koppangen til Lyngstuva kalles Lyngstadlandet.
Olderdalen, bygda vår 
Hadde fiskere fra Kåfjord sesongbosetting på Lyngstadlandet eller rodde de fisket hjemmefra?
LikerLiker
Gamvik i eldre tider
I folketellinga fra 1900 finner jeg min oldefar Ole Iver Johansen med adresse «Gamvik i Lyngen»: «Fiskeplads uden fastboende». Finner også bestefaren til Nils og Kristian Strand + flere andre fra Bjerkeli-Brattland. Det kan være årsaken til den store tilhørigheten disse folkene har/hadde til området.
I Lyngen bygdebok del 2 av Emil Larsen (1980) kan vi lese følgende på side 402 : «Tross sin barske og ugjestmilde natur er såvel ytre som indre Gamvik plasser som har vært bebodd lenge. Det forteller dødsbo-skriftene om, skrifter helt tilbake til 1758. Hvis disse menneskene har bodd der fra sin barndom, er det rimelig å slutte at Gamvik har hatt bosetting og en primitiv form for jordbruk og fiske helt tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. I Bygdeboka kan man også lese at Strupen og Reindalen var bebodd på 1800-tallet. Folk fra Nord-Lenangen har i lange perioder bodde og drevet fiske i området.
Som du ser har det vært fast bosetting i tidligere tider. Etter hvert ble det mer sesongbosetting. Der dem bodde i gammer og kombinerte jakt og fiske. Kunne ofte være 2 til 3 uker.
LikerLiker