Straŋgadearpmi

Jeg finner ikke navnet i samiske ordbøker, men ifølge Lindbach betyr navnet: Lia der de hogg vinterbrensel. Straŋga=betyr «kvista trestokker». Dearpmi=betyr li eller bakkeskråning. Ser at den samme lia har fått det norske navnet Rypbergan. For mange år siden ble det noen rein igjen etter høstflyttinga. Disse formerte seg og er i dag en liten flokk på 20-30 dyr. Veldig fint område. Jeg kan anbefale en avstikker til Rypbergan og Helvetesdalen når dere går til turmålet Risfjellet. Mye tyttebær er det også.

Vettämarokki.

Navnet Vettä har vi ikke funnet i samiske ordbøker. Må være kvensk. Ordet Rokki betyr grop, grøft, elvefar, elvedal,fordypning.

Pål Vegard Eriksens drøftinger og konklusjon:

Når det gjelder Vætmarogge/Vætamarogge, så har jeg jobbet med navnet før, uten helt å finne ut av forleddet i navnet. Spørsmålet er om det er skrevet riktig (utfra hvordan det sies), da dette ofte kan gi svaret man søker! Finnes det en nedtegnelse i skriftlig kildemateriale? Kan du si noe om området eller terrenget? Er det fuktig, eller kan det ha vært en naturlig lede (ferdselsåre)?

Andreleddet er nokså grei, tenker jeg, det viser mest sannsynlig til rokki ‘kløft, juv, søkk’ (jf. også runka ’grop, fordypning; bekkedal, elvefar’. I mitt hode har disse ordene sammenheng med hverandre). Ordene finnes i flere former både på kvensk og meänkieli. På meänkieli kan feks ordet rokkia bety ‘mellomrom’ eller ‘ravine’. Ordene forekommer naturligvis i en del kvenske stedsnavn, men også her varierer form og skrivemåter. 

Forleddet vætma/vætama får meg først og fremst til å tenke på vettä ‘vann’, og at +ma (vettäma) muligens kan bety vannsted (fuktig plass/område?). Eller det kan komme av vettää (vieđä i kvensk nettordbok) ‘bringe, føre, lede’. Det også bety ‘dra, trekke, slepe’. Kan man ikke si «et tråkk» eller «en lede» på norsk, om en ferdselsvei? Jeg holder imidlertid en ørliten knapp på Vettämarokki ‘fuktig elvefar’.

Murahakka/Muorahat

Like utenfor gjerdet til den gamle Bikko-Mattis- eiendommen ligger stedet Murahakka. En åpen plass i skogen der det vokste einebusker og lyng, + litt blåbær og tyttebær. Området er mye gjengrodd. Om den kvenske skrivemåten er riktig vites ikke. Vi møter den samme plassen igjen i samisk stedsnavnregister under navnet Muorahat.

Murahakka var også en samlingsplass for ungdommen i tidligere tider.

Pål Vegard Eriksens drøftinger og egen konklusjon:
Morahakka høres kvensk ut for meg. Kan du si noe om dette området eller terrenget? Kan det ha vært et område for hogst? Jeg vil tro at andreleddet hakka f.eks. kan ha forbindelse med ordene hakkaus ‘hogst’ og hakko ‘snauhogd område’ som jeg finner i kvensk ordbok. Og i så fall er det nærliggende å tro at forleddet kommer av mura ‘spon’, som jeg finner i meänkielen sanakirja (https://meankielensanakirja.com/fi/sana/id/31421). Min konklusjon er at navnet skal være Murahakka ‘sponhogst, vedhogst’. Kanskje dette var et bra område for å ta ut takspon? Det samiske navnet Muorahat har nokså åpenbart tilsvarende betydning.

Partner KPMG i Norge Gunnar Alskog

Gunnar er leder for KPMGs virksomhet i Nord-Norge. Han har bygd opp forretningsområdet innenfor Lean – prosessforbedring og forretningsutvikling i Norge. Han har vært medforfatter i to bøker, Lean Business, Forretningsplanlegging i 2013 og Lean Business Planning i 2015.

Gunnar er født den 3.mai 1960. Hans mor drev Olderdalen Gjestgiveri og Gunnar måtte tidlig bidra i bedriftens gjøremål. De første årene med å stryke klær, senere var det Gunnar som tok seg av bedriftens regnskap.

Gunnar var glad i idrett, spesielt ski og fotball. Som fotballspiller husker vi han best for hans store engasjement og hans arbeidskapasitet. En utmerket lagspiller som skal ha stor del av æren for Kåfjords fremganger på fotballbanen. Han ble tatt ut på kretslaget og spilte for Kåfjords A-lag i mange år.

Gunnar giftet seg med Heidi i 2001 og de fikk to gutter Morten og Martin. Og de har 3 barnebarn.

Gunnar er en stødig skytter og en god støttespiller for jaktlaget i hjembygda.

Han har alltid vært glad i friluftsliv og vi minnes mange turer på jakt etter stor-røya. Med sitt gode humør er han et naturlig midtpunkt i kameratflokken.

Livet på sjøen har vært hans store lidenskap. Med egen båt har han krysset de fleste hav i Norge.

Etter tre år på økonomilinja på Kongsbakken videregående skole, var Gunnar klar for videre utdannelse. Han ville bli revisor. Fra 1980 -83 gikk han på Nordland Distriktshøgskole og fikk registrert revisor- eksamen. Fra 1983-1988 jobbet han som revisormedarbeider hos Jensen ＆co. I 1985 ble han registrert som revisor.

Fra 1986-1987 gjennomførte han NHH Høyere revisorstudium og i 1987 ble han statsautorisert revisor.

Fra 1988-1989 jobbet han som ass.banksjef i Tromsø Sparebank (28år)

Etter at Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord ble tvangsfusjonert i 1989-90 ble han kredittsjef i det som ble til Sparebanken Nord-Norge

I 1990 ble Gunnar ansatt som leder for KPMG i Tromsø med ansvar for å videreutvikle kontoret. Han startet med 4 ansatte. 1993 ble han Partner i KPMG.

https://companiesinc.com/no/start-a-business/partnership/

I 2008 tok han Master i strategi og ledelse. Et BI-studie han gjorde i tillegg til full jobb i KPMG.

Gunnar har vært medlem av konsernledelsen siden 1996. Han har vært regionsleder for ulike distrikter. Leder for KPMG´s satsing på Midle Marked i Europa. Medlem og leder i flere nasjonale og internasjonale grupperinger.

KPMG region Nord har vokst fra 4 ansatte i 1990 til 100 ansatte i dag, med kontorer i Alta, Tromsø, Finnsnes, Bodø og Mo. Omsetningen i Nord-Norge er på ca.140 mill. (2020).

Gunnar har vært medforfatter i to bøker.

Olderdalen er stolt av det Gunnar har fått til. En meget dyktig og flink person med sterk posisjon og autoritet innen faget.

Vi skal «heie» på Gunnar og ønske han lykke til videre!

Lyngenhalvøya

Lyngenhalvøya er ei halvøy i Lyngen, Tromsø og Storfjord kommuner i Troms. Halvøya ligger mellom Ullsfjorden i vest og Lyngen i øst,[1] og har et flateinnhold på rundt 1 500 km². Halvøya er nesten delt på midten av fjordarmen Kjosen. I sør er den avgrenset av Balsfjordeidet. Store deler av halvøya omfattes av Lyngsalpan landskapsvernområde.

De sentrale deler av halvøya består av alpint landskap med breer, tinder og trange, ulendte daler. Høyeste fjell er Jiehkkevarri (1 834 moh), som er Troms fylkes høyeste fjell.

I Lyngen bygdebok kan vi lese: «Halvøya mellom Ullsfjord i vest og Lyngen med Storfjord i øst er defineres som Lyngenhalvøya. Halvøya gjennomskjæres av tversgående daler og eider, og er et alpeland med særlig ville former. Barske og steile som fjellene er, går det ofte snøras, og derfor har vegetasjonen i halvøyas indre del små muligheter. Det er bare noe vokster i skarene og i de lavere skråninger hvor den knudrede lauskogen går opp i 300-350 meter. Flere av disse skar fører over halvøya fra ytre deler av Ulllsfjorden til Lyngenfjordens ytre del,til dels forbi svære isbreer. Vi finner å burde nevne at fra Koppangen går Koppangsdalen over i Garjelvagge, en dal som er kjent fra sagnverdenen i den samiske tid. Ingen av disse skar er beboelig. Ved Strupen på Lyngenfjordens vestside var en gruppe engelske geologer vitner til et naturfenomen sommeren 1969. Et vatn nedfor en av breene blei fylt med brevann og blei så innen få timer tømt igjen uten synlig avløp, med den følge at Lyngenfjorden fikk et belte av gråblå farge. Vannstanden i vatnet sank totalt ca. 14 meter. Også andre skal ha iakttatt samme lune av naturen.«

Landet mellom Koppangen til Lyngstuva kalles Lyngstadlandet.