Buollán=svidd, brent, brannsår, sted hvor det har vært brann. Várri=fjell

Ligger kanskje i navnet. En stor bakke. En bakke som var større enn de andre i området.

I samisk-norsk ordbok finner jeg ordet Čuohpahat som betyr: hugstfelt, sted hvor det er hugget; isskare, isskare som skjærer beina på reinen.

Eva=pikenavn. Čorru=bakke

 Pål Vegard Eriksen: Kan Persiberget komme fra kvensk perse, som betyr ‘bak, ræv’? Det kan ha noe med terrenget eller utseendet å gjøre. Jeg får ikke «Per si berget» til å harmonere helt med dialekt og navnetradisjoner her omkring. Tenker kanskje Persberget hadde harmonert bedre, men kanskje det bare er meg. 

Skoboidanrieppi/Mohcuhatšahca er en overgang, snarvei. I dette tilfelle er det en overgang/snarvei til Nordmannvik.

Latnjejohka= Bjørkeelva, Fjellbjørkelva. Sett fra Olderdalen er det elva nærmest Nordnesodden. I berget på vestsida skjedde ei tragisk ulykke i 1957-58, da Henrik Olsen, Slettvold falt utfor berget under vedhogst. Han ble funnet av Kristian Mathisen som kom ned fra fjellet etter rypejakt. Henrik var hardt skadet og døde på vei til sykehuset. Det var vanlig at jegerne fra Olderdalen fulgte stien langs Latnjejohka når de skulle på jakt på Nordnesfjellet.

Fra gammelt av var det mange dyktige jegere fra Olderdalen. Den mest kjente av dem var bjørnejeger Jacob Olsen, Storslett. I 1806 la han fram to bjørneskinn. Begge skutt i Manndalen. For dette fikk han tre riksdaler i skuddpremie (ca.kr.13.000 etter dagens verdi). I 1810 fanget han en bjørn med saks ved Nordnes. Og i 1825 og 1826 fanget han en halv – og en fullvoksen bjørn med jern i samme området.

Jeg er blitt fortalt at Guortes eller Goortes betyr=foss eller liten foss. Johka=elv. På norgeskartet står det imidlertid Guorttesjohka med to t´er. Usikker! Sett fra Olderdalen er det elva nærmest Samuelsberg. Dette området var svært viktig for flere familier fra Olderdalen under krigen. En av de første familiene som flyktet over til Guortesjohka ble angitt og flyttet tilbake. Familiene Slettvold, Jakobsen og Myrlund søkte først ly i nærheten av hjemmet. Etter hvert ble situasjonen så vanskelig at de rodde over fjorden og bosatte seg i noen gammer ved Guortesjohka. Min informant forteller at familiene Slettvold og Jakobsen blir i området til over nyttår i 1944/45. I januar 1945 gir også de opp og blir fraktet bort med en båt fra Manndalen. Familien Myrlund blir igjen noe lenger, før også de gir opp. I dag har Lerøy sitt oppdrettsanlegg ved utløpet av Guortesjohka.