Tre tenåringer druknet i Olderdalselva.

Alethe Amundsdatter (13 år) Elen Pedersdatter (15 år) Aleth Thomisdatter (17 år)

Omkom i Olderdalselva, juli 1784

I en tid da livet i bygda gikk sin stille gang, og menneskene levde tett på både hverandre og naturens luner, rammet tragedien med nådeløs kraft. Tre unge piker fra Soleng, fulle av omsorg, håp og fremtid, ble revet bort på én og samme dag.

De skulle bare over elva, slik de hadde gjort mange ganger før. Målet var å besøke sin syke bestemor på andre siden av elva – en handling av kjærlighet og omtanke. Men Olderdalselva, som etter mange dagers regn hadde vokst seg vill og voldsom, skjulte en fare de ikke kunne forutse.

Da den yngste, Alethe, ble tatt av strømmen, nølte ikke de andre. Aleth og Elen kastet seg etter, drevet av redsel og viljen til å redde. Deres siste handling var et uttrykk for mot og dyp kjærlighet. Men elva tok dem alle.

Deres skrik skal aldri glemmes – like lite som stillheten som fulgte. Bygda stod i sorg, foreldres hjerter ble knust, og et mørke la seg over Soleng. Tre liv, så unge, så uskyldige, ble avsluttet for tidlig.

Vi minnes Alethe, Elen og Aleth med dyp respekt og kjærlighet. Måtte deres navn aldri glemmes, og deres gode gjerning blir stående som et lys i historien vår.

De døde som hjerte-venninner.

Fred over deres minne.

Foto: ChatGPT

Nynorsktentamen V19

Mitt barnebarn Nora Dølvik Soleng skrev en nynorsk-stil om meg som fortjener publisitet

Av Nora Dølvik Soleng

Min bestefar Svein (Bap) Arild Soleng er sytti år, og kjem ifrå Olderdalen i Kåfjord. Han gjekk på Olderdalen barneskole, og flytta til Tromsø i tenåra. Da han pensjonera seg frå jobb, ville han besøke Kåfjord så ofte som mogeleg. Ein dag han vart på besøk i Kåfjord, gjekk han på tur i fjella, og oppdaga at alle de spektakulære turstiane frå barndommen var grodd igjen. Da skjønte han at noko måtte endras. Svein gjer alt han kan for å få folk vekk frå skjermane og ut i den fargerike naturen. I 2018 vann han Kåfjord kommunes frivillighetspris for arbeidet med nye skilt, benker og bygging av bruer langs dei nye turstiane.

Engasjementet min bestefar har vist for naturen er inspirerande, og hans innsats gjer at eg ynska å gjere det same som han. Arbeidet har gitt gode resultata som fleire turistar og minnerike opplevingar. I sommer skal eg og min familie bli med Svein til Kåfjord for å sjå på-og gå i-stiane han har laga. Vi gleda oss mykje til å sjå kva han har brukt fritida si på, og det som gjer han glad.

Ærede jury, det er med handa på hjartet eg seie at min bestefar har gjort seg verdig til Heidersprisen 2018. Han er eit forbilde som naturens hjelper, men ikkje minst eit forbilde som person også. Svein ser potensialet i ein bortgjømt sti, og forvandla den til en fantastisk reise. Alle kommunar skulle hatt ein eldsjel som min bestefar. For det er nettop det han er – ein eldsjel

Hespetre

Hespetre brukes til å lage en hespel eller nøste av tråd som er spunnet på hjulrokk eller håndtein. Den eldste og enkleste typen består av en stang i midten med lett buet tverrtre ytterst i hver ende. Garnet legges om tverrarmene, mens hespetreet svinges med hånden sånn at det lages en hespel.

Hespetre brukes også som skjellsord om en person som er vanskelig, tverr osv.

Lineklave

En lineklave er en gjenstand som fiskelinene ble hengt opp på når de skulle tørkes eller oppbevares over lengre tid. Lineklavene hadde spiler som krokene på lina ble trædd inn på. Hver lineklave var beregnet for et visst antall kroker, for eksempel 200 stykker. Forsynene og selve linesnøret hang ned fra krokene. Dette forhindret at kroker og tauverk floket seg til. Den øverste kalles Sule. Vi ser initialene PM=Peder Mathisen.

Børtre

Ikke tilfeldig at vi fant et godt brukt børtre fra Peder Mathisen, Olderdalen. Før familien fikk innlagt vann måtte de hente vann i kilden Aja som ligger 3-400 meter fra hjemmet

En vanlig type børtre består av et trestykke der det i endene er festet en vidje, kjetting eller leddet jernstang med en krok i enden. Av denne typen er det to varianter i Norge. Vanligst er børtreet som hviler på begge skuldre. Det har ofte en kraftig utsparing for nakke/hals og kan på undersiden være formet etter skuldrene. Et annet, ganske vanlig børtre, har en form som et ganske rett trestykke som er bredest på midten. Dette børtreet ble båret over den ene skulderen, slik at den ene børen ble båret foran kroppen, den andre bak.