Russebakken

Handelen på Nordkalotten mellom nordmenn og russere, især drevet i Finnmark og Troms av russiske kjøpmenn fra Kvitsjøen, har satt sine spor. Flere stedsnavn lever fortsatt. Vi har Russebakken og Russeelva på Kåfjordbergan. Vi har Russevika og flere andre navn.  Grieg skriver: Da pomorhandelen sluttet etter den russiske revolusjon, var det en ulykke for sjøsamene.

Liene i Olderdalen

Alle liene i dalen hadde sine navn. 1) Røyskattlia (Kerpi-Padda) – 2) Kirkelia – 3) Spurvelia – 4) Melkelia – 5) Kellimielli – 6) Aspelia – 7) Kalvelia (Galberiidi) – 8) Jokɲaluohkká – 9) Sehkariidi (Sekkelia). I flere av liene er det fortsatt godt med blåbær og tyttebær. Nederst i Kirkelia ligger Kirkestein som muligensFortsett å lese «Liene i Olderdalen»

Samiske bosetninger i Vinterdalen

På Dalbakken kan ennå ses spor etter gammel sjøsamisk bosetning. De eldste tuftene kan stamme fra en gammel sjøsamiske tradisjon da de flyttet etter resursene og hadde gjerne en sommer og et vintersete. Kanskje navnet Vinterdalen eller Dalvesvággi kommer fra den tiden. På 1800 tallet var det svenske og finske reindriftssamer som brukte dalen. Juuso-Fortsett å lese «Samiske bosetninger i Vinterdalen»

Helvetesdalen/Helvehavággi/ Helvetinvankka/Doantávággi/ Gáđahusavággi/Svartdalen

To steder i Olderdalen heter Helvetesdalen (Helvehavággi) eller Djeveldalen (Doantávággi) Den andre ligger ved Olderdalsvannet. Doantávággi brukes mest om dalen ved Olderdalsvannet. Doantá=djevel,pokker. Altså Djeveldalen. Mens dalen ved Kåfjordbergan brukes mest Helvetesdalen, evt. Svartdalen. Jeg har også sett brukt det samiske navnet Gaƌahusavággi. I ordbøker finner jeg Gáđohus=fortapelse. I tillegg har vi det kvenske navnetFortsett å lese «Helvetesdalen/Helvehavággi/ Helvetinvankka/Doantávággi/ Gáđahusavággi/Svartdalen»

Det finske Nord-Norge

Av Hans Lidman -Gi oss mat! Gode Gud, gi oss vårt daglige brød! Bønneropene kom fra den finske landsbygda. Sulten var stor, folk sloss med hundene om bein og barkebrødsmuler. Mange døde, alle ble underernærte. Mikkel fra Tervola var av dem som hadde det verst. Hans kone var bare skinn og bein. Barna gikk ogFortsett å lese «Det finske Nord-Norge»