Svein Arild Soleng

Runa

Stallogohpi

Språksenteret har registrert følgende om stedet: «Slakt mot Noammervággi. Reinsamene har bygd steingjerde. Informant: Oppå fjellet fra Kiilá og innover, flere tinder. Informant 2: Grop på øversida av Stállu. I Konrad Nielsens ordbok er gohpi beskrevet slik: goppe =hulning; fordypning, søkk, rundaktig dalsenkning, «holla». Nielsen har videre beskrevet Stállu: a gigantic figure in Lapp folketales/stallo,Fortsett å lese «Stallogohpi»

Oaffir

Ur, storsteinet ur

Rássijohka

Átnju/Kjeiptind

Siri-Janne Koht: Det samiske ordet ákŋu=keip (på båt) eller ryggfinne på hval. Flere keiper eller ryggfinner=áŋut. Fra Kautokeino og vestover/sørover uttales ordet átnju, ánjut. (kŋ uttales tnj, ŋ uttales nj). J. Qvigstad har registrert følgende: På nordsiden av Vinterdalen er fjellene Skavlevárri, Rismmalčohkka, n.Rismåltinden, Átnju (kjeipen), n.Kjeiptinden og Skoabaidanvárri med Skobaidanriehppi. Siri-Janne Koht skriver videre:Fortsett å lese «Átnju/Kjeiptind»

Slipstein

Alf Prøysen Slipsteinsvalsen Nå duve det blommer med raulette kinnEnga står sammarskledtOrmgraset bøyer seg, Villrosa tøyer segBrureslørsgraset står tettAillting er kveillsro og kvile og fredog blomma veit ittno om det som skal skje Men slipsteinsvailsen går og gårog nå er det je som dreg sveiva i årSlipsteinsvailsen går og gårog blommer i enga, je veitFortsett å lese «Slipstein»

Lyngenfjord i midnattsol

Videoen er en hyllest til fantastiske Lyngenfjorden i Nord Troms. Videoen er blitt til etter godt teamarbeid av to med sterke aner til Nord Troms. Anne Birgitte Fyhn med slekt fra Lyngen og Rotsund og Harald Albrigtsen med aner til Olderdalen. Anne Birgitte har tatt bildene og laget videoen. Teksten og melodien har de skrevetFortsett å lese «Lyngenfjord i midnattsol»

Campingplassen

Velkommen inn til Olderdalen Camping. Hel anlegget står der som en spøkelsesby. Hytter, resepsjon, toalettanlegg og kjøkken står fortsatt. Som om alt er forlatt i all hast.

Dass, do eller..

Tyskerne kom til Norge med sine do eller das Häuschen, det vil si «lillehuset». Med den lille evnen nordmenn hadde til å lære nye språk, den gang, sa vi kun Dass og utelatte Häuschen. På samme måte sa tyskerne Donhaus , det vil si et hus for “å gjøre noe”. Dette ble for oss nordmenn tilFortsett å lese «Dass, do eller..»

Peder Larsen («Lasse Peder»)

Peder Larsen var født 5. februar 1890. Han døde 3.mars 1976, 86 år gammel. Han er begravd i Birtavarre kirkegård. Peders far var Lars Joseph Pedersen, Brattland og mora var Ane Johanna Johansdatter (Johannesdatter) fra Birtavarre. Peder Larsen giftet seg med Rakel fra Nordland. Sammen fikk de to døtre, Astrid (døde ung) og Haldis. IFortsett å lese «Peder Larsen («Lasse Peder»)»