Hvem er kvenene?

Deler av en artikkel i tidsskriftet Ottar 1- 2008 av Einar Niemi. Til tross for at kvenene har utgjort en folkegruppe i Norge i mange generasjoner, stilles det stadig spørsmål om hvem de er. Blant folk flest finnes det også ulike forestillinger om opphav og identitet. For eksempel har det vært en seiglivet oppfatning atFortsett å lese «Hvem er kvenene?»

Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen

Første generasjon 1.  Pehr Mattson Tarkiainen, sønn av Mathias Ericsson Tarkiainen, ble født i 1793, døde den 22 Okt 1861 i Nordmandvig, Lyngen 68 år gammel, og ble begravet den 27 Okt 1861 i Lyngen, Troms.  Fra husforhørslengder for Kardis, Pajala: Måg Pehr Mattsson Tarkiainen f.1793 Hustru Sophia Pehrsdotter f.1801 Barn: Johan f. 20/3-1823 LenaFortsett å lese «Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen»

Kolaren i Kengis som kallade sig fransos

Petter Servio Omkring 1654 inkom en man till lappmarken som idag har tusen och åter tusen ättlingar som vandrar omkring i nordkalottens karga natur. Hans namn var Petter Servio och man vet att han först arbetade som kolare vid Julita bruk innan han 1654 inkom till Kengis vid Pajala. En kolare brände ved till kolFortsett å lese «Kolaren i Kengis som kallade sig fransos»

Spett-slekten

Min tippoldefar het Johan Jakob Johansen Spett ( Betti ), sønn av Johan Andersson Spett og Anna Maria Jakobsdotter Bjørnstrom , ble født den 8 November 1824 i Tornefors Pajala Sverige, døde den 16 Juni 1912 i Kåfjord i Nord Troms 87 år gammel, og ble begravet den 19. Juni 1912 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.Fortsett å lese «Spett-slekten»

Slekten Servio

Dette er også en del av slekta vår… Det framkom att Petter Servio var skvldig Joban Ditmar 2825 öre kopparmynt och att han offentligen tillstod sin gärning, att han «än wijdare» hade «skielldt och undsagdt» Ditmar, samt att han kallat alla bruksförvaltare för «skellmar och Tiufwar», eftersom de bedrog kronan. När rätten hotade honom medFortsett å lese «Slekten Servio»

Peter Schnitler

Jamf. Peter Schnitler s.408 b. 11 Det aller meste var altså nordmenn. Det er derfor ingen grunn til å tru at den veike stillingen som korndyrkinga hadde nord for Malangen, kom av at det budde mange samar i dette området, og at det samiske innslaget hadde innverknad på korndyrkinga. Når ein i det heile spekulererFortsett å lese «Peter Schnitler»