Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng

Savvan (Savvon) betyr stilleflytende elvestrekning. For fiskeinteresserte i Olderdalen var Savvan den aller beste fiskekulpen. Sjørøya gjorde en hvile-stopp her på sin ferd videre oppover i vassdraget. Ofte kunne det stå flere fine fisker i kulpen samtidig. Men, røya var ikke alltid like bitevillig. Det gamle gutta visste råd, Store gode kveitekroker, surret fast ytterstFortsett å lese «Savvon (savvan)»

På eiendommen gnr.7/bnr.1 Reidar Lillevik ligger tre  gammetufter. To av disse ligger i granskogen og vises tydelig i terrenget, selv om det i ettertid er anlagt et plantefelt i tufte-område. (se bildet) Tuftene er runde til dels avlange, ca. 30-40 kvm. Den tredje tuften ligger  50 meter lenger vest og er rektangulær i formen. Sametinget harFortsett å lese «Gammetufter på Gelda»

Syregraslia. Her hentet folk syregress eller surgras som vi kalte det i Olderdalen. Dette ble kokt med vann eller melk. Ble konservert og brukt som tilleggskost utover vinteren.  Syregras var kjent fra gammelt av og i Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll fra 1750 kan vi lese :» Syregras samles i Field-Markene om Sommeren nogle Tønder fulde af, detFortsett å lese «Juopmogurši»

«Rødmelan» var fra gammelt av kjent for sine bjørnehi. Folk observerte stadig bjørn i området. Den siste bjørnen som er skutt i området, var i 1844, av Mons Aslaksen , Vinterdalen. Den store bjørnejeger i bygda var Jacob Olsen, Storslett. I 1806 solgte han to skinn av bjørn som var skutt i Manndalen. For disseFortsett å lese «Rødmelene»

I dagens verden med digitalisering og koordinater i øst og vest, kan det være viktig å ta vare på den gamle måten å merke eiendommer på. Kors i stein, gjerne med en eller flere vitnesteiner. Slik var det til langt opp i vår tid. Eksemplet på bilde er hentet fra min egen familie. Da bestefarFortsett å lese «Merkestein og Vitnestein»

Olav Myrlund startet båtbyggeriet sammen med Erling Myrlund tidlig på 1950-tallet. For å tilegne seg faglig kompetanse, ble Erling sendt på kurs hos en erfaren båtbygger på Helgeland. Han vendte hjem med verdifull kunnskap som ble avgjørende for virksomheten. Sammen bygde de gradvis opp en solid bedrift som skulle bestå i 50 år. Da OlavFortsett å lese «Myrlund Båtbyggeriet»

Olderdalen Gjestgiveri ble bygget ferdig under krigen som et nødvendig overnattingssted for sørgående Nord-Norge buss. Etter krigen ble hotellet utvidet med et anneks med 43 sengeplasser. Kostnadene ble totalt på kr. 330 000. Hotellet hadde bare åpent i sommersesongen og gav et lite overskudd. Hotellet var en ren kvinnearbeidsplass. I høysesongen kunne det jobbe ca.Fortsett å lese «Gammelhotellet i Olderdalen»

Dampskipskaia var selve livsnerven ut mot den store verden.Lokalbåten anløp Olderdalen to til tre ganger i uken, og før kaia ble bygd måtte folk ro ut til båtene for å hente eller levere passasjerer og gods. Ofte ble varer også solgt direkte fra skutesida. Med byggingen av kaia ble hverdagen langt enklere. Nå kunne folkFortsett å lese «Pakkhuset / Dampskipskaia.»

Den 18.11.1940 ble det underskrevet en kontrakt mellom Norges fyrvesen og Henrik Albrigtsen om tillatelse til å føre opp ei fyrlampehus og et oljehus på eiendommen, samt adkomst til bygningene. Albrigtsen skulle også ha ansvaret for drifta av fyret. For dette fikk han kr.60.- som et engangsbeløp. Informasjon vi har sier at fyrlykta ble etablertFortsett å lese «Fyret i Olderdalen»