Major Peter Schnitler

Qvigstad og Wiklund 1929 side 393 og 424 I 1751 ble grensetraktaten undertegnet. I oktober 1743 er han i Lyngen-området, og i hans grenseeksaminasjonsprotokoller kan vi lese at Finne- Skolemester Moens Jacobsen opplyser at det bor 24 Bue Finnefamilier, altså sjøsamer, i Kåfjord på dette tidspunkt, og 15 «bøydelappefamilier». Av disse bøydelappene er det 11Fortsett å lese «Major Peter Schnitler»

En misjonskilde fra 1724 forteller:

I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tiderFortsett å lese «En misjonskilde fra 1724 forteller:»

Kyrkjejubileet

Av Ingjald Leigland I kallsbrev fra 19. september 1781 til sokneprest Dreyer, har kong Kristian 7. (Ove Guldberg) fastsett at «Kåfjordens Almue» heretter skal høyra under presten i Lyngen Dette galdt likevel berre sjølve Kåfjorden. Gardane frå og med Nordmannvik og til og med Djupvik vart skilt ut frå Skjervøy og lagt til Lyngen vedFortsett å lese «Kyrkjejubileet»

Sylvkalk og Ljosestakar

Krine kyrkjeiubileet i Lyngen den 21.juni 1931. Av Ingjald Leigland På kontoret i Lyngen prestegård er det ein liten sylvkalk som er eit minne frå dette kapellet. Kalken har presten brukt i sognebod. Han har denne innskrifta: «Bekostet til Guds Ære af Kogfjordens Almue. Anno 1778». I Lyngen kyrkje står 2 små sylv-ljosestakar. Det erFortsett å lese «Sylvkalk og Ljosestakar»

Kvenene var dyktige folk

Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»

Renslig, men listig og slu.

Utdrag av en artikkel av Einar Neimi fra tidsskriftet Ottar 1-2008. På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for åFortsett å lese «Renslig, men listig og slu.»