Kvenfolkets vandring mot nord. Foto NRK På spørsmål om hvor kvenfolket opprinnelig stammer fra, kan man vise til hva de selv har fortalt, nemlig at deres fedre bodde i Kvänland. Forskere i Finland kom til det resultat at navnet kven eller kvæn, hadde sammenheng med stedsnavnet Kainuu, som er en del av Østerbotten. Yngre ogFortsett å lese «Kvenfolkets opprinnelse og skjebne i nord.»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Bosetning
J.A. Friis etnografiske kart fra1861 som viser fordelinga av samer, kvæner og nordmenn i Lyngen og Skjervøy prestegjeld i 1861:
Et prestegjeld av tre folkeslag
I brev til biskop Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord-Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggerne her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den største hop, 2. Kvæner som er megetFortsett å lese «Et prestegjeld av tre folkeslag»
Hvorfor kven?
Mine besteforeldre Sofie og Aksel skreller poteter til søndagsmiddagen. Tre av mine fire besteforeldre var kvener. Den fjerde, Erik Olsen, registrerte seg som sjøsame i folketellingen fra 1910. Han døde 4. juni 1948, året etter at jeg ble født. Hans kone, Rasmine Lindvall, hadde sine kvenske røtter fra Nikkala, rett utenfor Haparanda. Det andre besteforeldreparetFortsett å lese «Hvorfor kven?»
Sofie, Helene og Mathias
Ill.Benedicta Windt-Val Jeg har undersøkt bruken av tre familienavn som har gått igjen gjennom generasjoner: Sofie, Helene og Mathias. I denne artikkelen følger jeg etterkommerne etter det kvenske ekteparet Sofie Antilla og Pehr Mattson Tarkiainen. Ekteparet kom til Olderdalen fra Pello i Finland i 1832. Begge tok raskt i bruk norske navn, og ble kjentFortsett å lese «Sofie, Helene og Mathias»
Etterkommere av Gabriel Henriksson
Slekta til min bestemor Rasmine Lindvall Soleng. Av Bernt Magnar Eriksen Nylund Etterkommere av Gabriel Henrikson
Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok
Illustrasjon Svenske kilder beretter at da kong Carl X1 i 1660 lot bygge kirke i Kautokeino var det der bare 6 fastboende kvenske familier. Fra Nils Vibe Stockflets bok «Kundskap om fjellfinnene i Kongeriket Norge (Stockflets N.V. 1848 s.223) siteres: Stedet (Karasjok) ble aller først beboet for noget over hundrede Aar siden, da nogle QvænerFortsett å lese «Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok»
Min oldefar
Dette er min kvenske oldefar Ole Iver Johansen. Ole Iver eller «Oliver» var av Spett- slekta. Far til Aksel Olsen.
Mathias Hans Mathiassen
Mathias Hans Mathiassen («Lille Mattis») («Bikko Mattis») Foto: Jenny Olsen Anders Mathisen har forsket på vår felles stamfar Mathias Hans Mathiassen som døde, St. Hans aften 1952. Vi starter den 7.september 1793, sier Anders. Da ble det født en liten gutt i Pello i Övertorneå på finsk side av Torneälven. Gutten fikk navnet Pehr MattsonFortsett å lese «Mathias Hans Mathiassen»
Greta Hysvær
Mener å huske at jeg ble kontaktet av en dame med aner fra Honningsvåg som igjen var en del av slekta vår. Jeg fikk tilsendt disse to sidene.
Olderdalen, bygda vår 