Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok

Illustrasjon Svenske kilder beretter at da kong Carl X1 i 1660 lot bygge kirke i Kautokeino var det der bare 6 fastboende kvenske familier. Fra Nils Vibe Stockflets bok «Kundskap om fjellfinnene i Kongeriket Norge (Stockflets N.V. 1848 s.223) siteres: Stedet (Karasjok) ble aller først beboet for noget over hundrede Aar siden, da nogle QvænerFortsett å lese «Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok»

Mathias Hans Mathiassen

Mathias Hans Mathiassen («Lille Mattis») («Bikko Mattis») Foto: Jenny Olsen Anders Mathisen har forsket på vår felles stamfar Mathias Hans Mathiassen som døde, St. Hans aften 1952. Vi starter den 7.september 1793, sier Anders.  Da ble det født en liten gutt i Pello i Övertorneå på finsk side av Torneälven.  Gutten fikk navnet Pehr MattsonFortsett å lese «Mathias Hans Mathiassen»

Slekta mi

Min far Øyvind Vilhelm Soleng (Eriksen) var sønn av Rasmine Gustava og Erik Olsen. Av Bernt Magnar Eriksen JANNENKENTTÄ ØSTEBY OLDERDALEN Ute ved Østeby, like innenfor/sør for Doronelva og like ovenfor E-6 lå gården til han Johan Gabriel Lindvall og ho Hansine Dorthea Mosesdatter. Plassen ble kalt Jannenkenttä. Johan var født 1842 i Nikkala etFortsett å lese «Slekta mi»

Ennå lever Tornedalinger

-som kom til Norge i de harde nødsår. Fra et intervju med Stefanus Pettersen i avisa Nordlys fra 1960 ved journalist Edmund Eriksen. Fembøring var en Noas ark for Stefanus Pettersen. Trodde Lyngen var et hav! I høst kom en bok som heter «Från Tornedalen til Nord Norge» Boka er skrevet av den kjente svenskeFortsett å lese «Ennå lever Tornedalinger»

ph.d. Harald H. Lindbach

Det har vært mye synsing om samer og kvener. Hvem var først og alt det der. Derfor er fakta fra godt dokumenterte kilder viktig og betryggende. Dette har Harald Lindbach formidlet på god og forbilledlig måte. Allerede på videregående skole leverte han sin første «vitenskapelige avhandling», en særoppgave om samiske stedsnavn i Olderdalen. En særoppgaveFortsett å lese «ph.d. Harald H. Lindbach»

«Skottgluntar»

Tegning av en åttring De unge guttene begynte tidlig å delta på fiske, som 14-15 åringer som kokk-eller «skottgluntar» i sesongfiskeriene. Å reise til Lofoten med åttring var ikke bare fornøyelse. I Lofoten blei båtene fra Nord-Troms kalt for «kvænbåter», og mannskapet på disse båtene var tildels fryktet av folk fra bygdelagene lenger sør. ÅFortsett å lese ««Skottgluntar»»