Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Jeg har lånt noen setninger fra Bjørn Mannsverk bok Kampklar. Jagerpiloten som skapte mentale mirakler i Bodø/Glimt-garderoben: «En vårdag i 1826 gikk den kvenskættede Marit Aslaksdatter de to milene over fjellet fra Dullan i Kåfjord og ned til kjøpmannen i Bossekop. Med seg hadde hun noen steiner som hun hadde funnet. Hun hadde lett etterFortsett å lese «Kvensk oppdager»

Notat av Nils Petter:  Nils Johan var fisker og ungkar i voksen alder. Han bodde hos sine foreldre på Horsnes, men var mye borte på fiske. Da hans far – Johan – døde i 1899, flyttet hans mor – Anne Kathrine – til sin datter Helena, som var gift til Ysteby i Olderdalen. Nils Johan var derFortsett å lese «Notat»

Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til Skjervøy. De ble kalt «Gaivoninga» og de fleste var sjøfinner med navn som Nils-Olsa, Beret-Maria og Per Olsa-Karen. Ytterværinger og innværinger kom rett som det var i krangel og slagsmål, men de fleste slåsskamper, hvem de så sto mellom, var for det mesteFortsett å lese ««Gaivoninga»»

I instruksen til misjonær Bjørnson fra biskop Bang het det at «han skal reise til de finner som opholder sig i fjordene, og disse steder i Schjervøe befindes at være 10 i tallet: 1 Segelvik, 2 Jøkkelfjord, 3 Burfjord hvor det både er forsamlingshus og en stor skolegamme, 4 Spilderøen med fire familier og deFortsett å lese «En misjonærs dagbok»

Noen dager senere, den 27. juni 1788, holdt provsten visitas í der nye Lyngen kirke. Han var med på en besiktigelse av kirken som ennå ikke var ferdig. Den manglet bl. a. delvis bordkledning, og kirkevergen, Hans Klæboe, ble pålagt straks å sette arbeidet i gang for å gjøre kirken ferdig. Her møtte provsten ogsåFortsett å lese «Den 27.juni 1788»

Noen kvener flyttet over til Norge også i første halvdel av 1800- tallet, og så kom den største innvandringen i 1860-årene på grunn av mange misvekstår i det nordlige Sverige og i Finland. Norske kilder som man kan holde seg til, omtaler 1863, 1864,1865 og 1866 som sammenhengende misvekstår i Nord-Sverige og Finland, mens svenskeFortsett å lese «Kvensk innvandring»

Illustrasjon. Foto ukjent Et annet avsnitt av kvenenes innvandringshistorie, skjedde i slutten av 1700-tallet i mer lyssky former. Også den gang var det hungersnød i Sverige som var årsaken. Svenske finner – eller fjellapper – kom til Norge med unge kvenske gutter, som de skaffet pleieforeldre til. Senere hadde de også med seg unge jenterFortsett å lese «Menneskehandel eller…»