De hadde selve plogen med seg. Trevirket rundt bygde de lokalt
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Kvensk tilflytning.
På sin vandring mot Ruija bar de båter fra det ene vassdrag til det andre. Her en illustrasjon jeg fant i Lyngen Regionhistorie. Kilde Lyngen Regionhistorie, bind 1 Illustrasjon: Olaus Magnus
Elling Vatne
Elling Vatne ble født 28.nov.1944 i Kåfjord. Han har gjort en fantastisk god jobb i Kåfjord kvenforening. Elling ble valgt inn som sekretær til styret i 2015. Og siden 2019 har han vært en fremtredende leder. Her må vi spesielt trekke fram hans arbeid med Sannhet og forsoningskommisjonens-rapport. I sin yrkesaktive-karriere har Elling vært innomFortsett å lese «Elling Vatne»
Korngårder i Kåfjord
Også i Kåfjord økte korndyrkinga fram mot 1855. De beste korngårdene her var Nordnes og Bakkejord med 4,0 tønner, Langnes med 3,5 og Skardalen med 2,5. Deretter fulgte Olderdalen med 2,0, Kroken v/ Suleng med 2,0. Av andre gårder må nevnes: Ysteby med 1,5 tønner, Storvolden i Manndalen med 1,0 og Holmen. i Kåfjordalen medFortsett å lese «Korngårder i Kåfjord»
Kvensk såkorn
I 1853 blei det på Skibotnmarkedet omsatt 100 tønner såkorn som var blitt dyrket fram i Lyngen. Ifølge avisa Tromsø Tidende var den korte modningstida en gunstig egenskap ved dette kornet, noe som gjorde det velegnet for såing på «opplendingens» bruk i de svenske lappmarkene sør og øst for Lyngen.
Kverner og kvernskatt i Kåfjord
På 1700-tallet (1774-78) finnes en kildetype som kan knyttes direkte til korndyrkinga, nemlig lister over møller i Lyngen og hvem som betalte «kvernskatt». I Kåfjord blei det betalt kvernskatt på Hammervik, Normannvik, Ysteby, Suleng, Grunnvåg, Trollvik og Manndalen. I Storfjord/Lyngen hadde man kverner på Skibotn, Stubbeng, Storeng, Dalen(= Lyngsdalen), Kvalvik, Oksvik, Karnes, Kviteberg og SkinnelvFortsett å lese «Kverner og kvernskatt i Kåfjord»
Samuli Paulaharju
Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»
Mange kvener var rike.
Ifølge et håndskrift fra 1724 fantes det i Troms en fjord som blei kalt Lyngen. Her bodde 70 innbyggere som var overflyttet fra Sverige og kalte seg kvener. De var gode jordmenn og ganske rike. «De har ord for skiønne Landmænd, ved Jorder, foruden at de visse tidersøger Fieskerie til anseelig. fordeel. Disse Bøygde-Lapper iAlmindelighed,Fortsett å lese «Mange kvener var rike.»
Kveninnvandring
Ifølge folketellinga av 1801 besto Lyngens befolkning av 1728 personer, hvorav 48 familier og 257 personer var kvener. De fleste kvenene bodde da på vestsida av fjorden, fra Kvalvik til Årøybukta, men en del bodde også i området Hatten-Horsnes, og i Kåfjord. Ifølge Rathke hadde folkemengden i Lyngen prestegjeld tiltatt ved at «forarmede fjeldfinner (fjeldlapper)Fortsett å lese «Kveninnvandring»
„Designation over finnerydninger «
«Designation over finnerydninger» fra 1739 gir et inntrykk av hvor utbredt slike ekteskap mellom kvener og sjøsamer var i Nord-Troms. En femtedel av de mannlige kvenen hadde da bodd mer enn fem år på finnerydningene. Av dem som er oppgitt med opprinnelsessted, stammet over halvparten (56%) fra Sverige, som på denne tida også omfattetFinland, menFortsett å lese «„Designation over finnerydninger «»
Olderdalen, bygda vår 