Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Major Schnitler skrev i forbindelse med grensereguleringen i 1743 at krigen mellom Russland og Sverige var årsak til at så mange kvener og østlapper fra Torneå land og lappmarken slo seg ned bl.a. i Lyngens store fjord og dens indre fjord Kåfjord. En av Schnitlers sagesmenn og vitner var Mikel kven. Han opplyste om segFortsett å lese «Major Schnitler»

Fra 1800-tallet og fremover kom kvener og norske ofte i ekteskap, mer sjelden norske og samer, men kven og same ganske alminnelig. Ved sesjonen i Skjervøy i 1898 var de utstrevne rekrutter 16 nordmenn, 18 finner (samer) og 14 kvener.

I et brev til Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggere her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den størst hop, 2. Kvæner som erFortsett å lese «Et prestegjeld med tre folkeslag»

Som cand.philol Bjørnar Seppola har skrevet. Her ser vi hvorfor utviklinga av kvensk språk gikk feil vei: Av saksframlegget til Stortingets møte i juli 1936 går det fram at antallet barn som fikk opplæring på kvensk/finsk var gått sterkt tilbake, grunnet lærermangel etter at lærerutdanningen for kvensk/finsk ble stengt i 1904. Fram til da fikkFortsett å lese «Kvensk språkutvikling.»