Kåfjord Herredshus, Olderdalen

Like etter krigen startet Kåfjord kommune planlegging av et nytt kommunehus. Høsten 1952 sto bygget ferdig. Et praktbygg etter datidens forhold, et bygg som inneholdt kontorer, møtesal, bibliotek og kinosal. Ordfører Anton Antonsen var i vaktmester, kinobestyrer og bibliotekar. Bildet er fra en 17.mai feiring. I dag er det gamle herredshuset erstattet av en ny moderne rådhus.

Folket på vei til 17.mai-feiring på herredshuset.

Herredshuset sto i mange år umalt, noe som skapte mye munterhet. Etter hvert kom det et strøk gul maling på plass. Dette hindret ikke unggutten Sverre Albrigtsen til å skrive et dikt om nettopp dette.

Spareånd i Kåfjord

Av Sverre Albrigtsen

Det står der så frodig og smiler, med gulmalte vegger mot øst. De fleste ler og betviler, om dette er sparegrisens røst.

Hva med de umalte flater? Har folket forstått deres sang? Et tegn fra sparingens hater, for å skjule sin ødseltrang.

Omvalget står for døren, hva nytte har vi av det? Det som er dets gjøren, er å trekke kommunen ned.

Hvem fremmer folkets lykke? AP har svaret greitt. Tomme ord på krykke, gir dagsfor for bukk og geit.

Olderdalen gamle skole

Bygningen står fortsatt, men er nesten ikke til å kjenne igjen slik den gamle skolen så ut engang. Byggingen av skolen ble påbegynt i 1898, men ble ikke tatt i bruk før 1903. Skolen er ombygd flere ganger.

Olderdalen gamle skole fra begynnelsen av 1900-tallet. 1907 ble den brukt som lasarett i en pågående epidemi. Under krigen ble den brukt av tyskerne. på 60-tallet ble bygget brukt som tannlegekontor. Bygget kalles fortsatt for Jeksla. I dag disponeres huset av husfliden.

Vinterdalen

Av Hans Rismo

Naturen har betatt meg i all sin ville velde

Kjærlig meg varmer ditt eldgamle navn.

Stupbratte lier og snødekte fjelle.

Alt hva du gir vil jeg ta i min favn

—————————————————–

Ved Kildebuktens bredder der fant jeg min have.

Vakkert omkranset av løvtrær og blomst.

Det har jeg fått av naturen i gave,

Øyet mitt skuet dets varme velkomst

——————————————————–

Her fant jeg fred når alt gikk i mot

Veien ble aldri lang for min fot

Her fant jeg trøst når sorgen ble tung

og livet ble atter ungt

—————————————————-

Vemodsfulle toner min sjel nå beruser

Stille du flyter og haster i havn.

Mektig og vilt gjennom dalen du bruser.

Iskold tungsindig med lengsel og savn.

——————————————————–

Vinterdal du vakre, du harde, du ville.

Du som har trosset all livslarmens bråk.

Du skal meg følge i storm og i stille

Helt til jeg ender ved livsnattens råk.

—————————————————

Hans Rismo fra sangen ”Vinterdalsvalsen”

Min sang til Kåfjord

Av Idar Kristiansen.

Her, rundt en samlende fjord mellom brattfjell,

vokste vår slekt på den steinfylte strand,

slik som i dalen, hvor grå-or og selje.

Bøyer seg mykt over viddegrønt vann.

Hjem kysser grojord ved foten av li.

Fremtiden ferdes langs fedrenes sti.

—————————————————-

Ferdes jeg vidt, vil jeg ofte tilbake

dit Vinterdals-natten er gnistrende stum,

eller dit Bergan med dvergbjørk og nattsol

rødmer som Kåfjordens ungdom i sum.

Dit hvor Vårherre er nær med sin hånd.

Dit Erik Johnsen gav armoden

Idar Kristiansen