






Siri-Janne Koht: Det samiske ordet ákŋu=keip (på båt) eller ryggfinne på hval. Flere keiper eller ryggfinner=áŋut. Fra Kautokeino og vestover/sørover uttales ordet átnju, ánjut. (kŋ uttales tnj, ŋ uttales nj).
J. Qvigstad har registrert følgende: På nordsiden av Vinterdalen er fjellene Skavlevárri, Rismmalčohkka, n.Rismåltinden, Átnju (kjeipen), n.Kjeiptinden og Skoabaidanvárri med Skobaidanriehppi.
Siri-Janne Koht skriver videre: Språksenteret har tidligere under stedsnavnsinnsamling registrert navnet Ákŋu (I vår dialekt sier vi Átnju), men også registrert uttale som Ánju. Fiskeplass rett utfor Mielli (kirka). Mea: bl.a. Áŋjubealgi skal sees rett bak fjellet foran.
Fjellet/fjellformasjonen Áŋubealgi (her sier vi Ánjubealgi) har sannsynlig fått navn etter fjellets form, kanskje ligner den på en keip, tollepinne? Bealgi=tommel.



Átnȷu / Ákŋu
Átnȷu er en kjent fiskeplass utenfor Soleng. Mea: Når Gilavárri faller ned i `hakket` i Áɲubealgi (se bildet) og Ysteby-nesset og Årøya går i ett, er vi på fiskeplassen Átnȷu. Fra gammelt av en meget god fiskeplass. I følge lokale fiskere er det ikke fisk å få lenger. Noe har skjedd.. Laksemerdene i fjorden kan være en årsak. Fjellets formasjon Áɲubealgi. På norsk Kjeiptind. Fjellet form ligner en keip, tollepinne. Fiskeplassen har fått navnet etter fjellformasjonene.


Slipsteinsvalsen
Nå duve det blommer med raulette kinn
Enga står sammarskledt
Ormgraset bøyer seg, Villrosa tøyer seg
Brureslørsgraset står tett
Aillting er kveillsro og kvile og fred
og blomma veit ittno om det som skal skje
Men slipsteinsvailsen går og går
og nå er det je som dreg sveiva i år
Slipsteinsvailsen går og går
og blommer i enga, je veit å de får:
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med
så kjær dom i mårå og meie dekk ned
og tona som de høre i kveillsro og fred
Det er slipsteinsvailsen som går
og går og går…
Je sjøl va ein blomme så raulett og glad
enga stod sammarskledt
Ormgraset bøyde seg, Villrusa tøyde seg
Brureslærsgraset stod tett
Men blommer og jinter dom blømme så vilt
og drømme om brøllup og ailt som er…
Videoen er en hyllest til fantastiske Lyngenfjorden i Nord Troms. Videoen er blitt til etter godt teamarbeid av to med sterke aner til Nord Troms. Anne Birgitte Fyhn med slekt fra Lyngen og Rotsund og Harald Albrigtsen med aner til Olderdalen. Anne Birgitte har tatt bildene og laget videoen. Teksten og melodien har de skrevet sammen. Takk begge to! Lyngenfjorden i våre hjerter!
Velkommen inn til Olderdalen Camping. Hel anlegget står der som en spøkelsesby. Hytter, resepsjon, toalettanlegg og kjøkken står fortsatt. Som om alt er forlatt i all hast.



Tyskerne kom til Norge med sine do eller das Häuschen, det vil si «lillehuset». Med den lille evnen nordmenn hadde til å lære nye språk, den gang, sa vi kun Dass og utelatte Häuschen. På samme måte sa tyskerne Donhaus , det vil si et hus for “å gjøre noe”. Dette ble for oss nordmenn til Do.
Utedass forutsette på en måte at det finnes en inne-dass. Det gjorde det ikke før, derfor ble det for oss bare do eller dass.
Fritt etter egohans

Peder Larsen var født 5. februar 1890. Han døde 3.mars 1976, 86 år gammel. Han er begravd i Birtavarre kirkegård. Peders far var Lars Joseph Pedersen, Brattland og mora var Ane Johanna Johansdatter (Johannesdatter) fra Birtavarre. Peder Larsen giftet seg med Rakel fra Nordland. Sammen fikk de to døtre, Astrid (døde ung) og Haldis.


I dette huset på Steinnes bodde Peder Larsen. Han var en ungdommelig og fargerik person. Det går mange historier om han. Huset sto alltid åpent for ungdommen, kortspill, sang og musikk hørte med. I tillegg elsket han å være gudfar. Det ble sagt at når han så bygdas damer gravid spurte han alltid om å få bli gudfar. Og det fikk han som regel. Derfor ble det svært mange etter hvert. Jeg har hørt godt over 100. Blant annet meg…
Datter Haldis har/hadde ei hytte i Nommerdalen. Hytta skal visstnok være overtatt av sønnen.



