Fantastisk fint klassebilde fra 1950. Vi ser bak fra venstre: Konrad Albrigtsen, Willy Olsen, Rolf Olsen, Sigmund Johansen, Roald Eriksen, Rolf Sagatun, Viggo Karlsen. Foran fra venstre: Aud Ballovarre, Haldis Albrigtsen, Lydia Johansen, Randi Knobloch, Asgjerd Konst, Elbjørg Bergmo, Åse Storvik, Ruth Soleng, Hallgerd Johansen, Estrid Stefanussen, Elise Sivertsen og lærer Marit Finnsrud.
Jeg velger å bruke navnet Barslett. Det er det navnet som brukes mest i dag. Navnet illustrerer stedsnavnet på en utmerket måte. Ingen andre plasser i Olderdalen blir så tidlig snøfritt som akkurat her. Navnet Soleng og Suleng kan også brukes. Navnet Sommarnes er et større område som strekker seg fra Barslettbukta til Myrlund båtbyggeri. Om bukta kan man også bruke navnet: Basluokta, Baslettbukta og Bahasluokta (lillebukta). Om nesset brukes navnet Barslettnesset,Basluohnjárga og Pasletniemi. Spennende område som burde vært gransket nærmere.
Jeg har hørt flere betydninger av ordet Čahca eller Cahcavággi. I Olderdalen sier de fleste Čazadalen. Altså forordet på samisk og etterordet på norsk. Qvigstad har registrert Cahca som passovergang eller vattendeler i fjellet (vannskille). Språksenteret har registrert Čahca til passovergang mellom to fjell eller passovergang mellom to høytliggende fjell.
Er ikke sikker på om skrivemåten Čázavággi på Norgeskart er riktig. Lene Antonsen mener navnet betyr= høy dal mellom to fjell – Blix mener Kjøldalen– Og ordboka sier fuktig dal. Usikker! Skal jeg tro noe er jeg enig med Lene: Dalen skrives Čahca = pass, fjellovergang, overgang mellom fjell, kløft eller skar. se samisk-norsk ordbok.
Ved Strupen på Lyngenfjordens vestside var en gruppe engelske geologer vitner til et naturfenomen sommeren 1969. Et vann nedfor en av breene blei fylt med brevann og blei så innen få timer tømt igjen uten synlig avløp, med den følge at Lyngenfjorden fikk et belte av gråblå farge. Vannstanden i vatnet sank totalt ca.14 meter. Også andre har opplevd det samme. Kilde: Lyngen Bygdebok
Kåfjords befolkning i 1745 var på 39 familier, hvorav 11 var kvæner eller svenske bondefamilier. Denne folkeinnvandringen forårsaket ikke bare solskinn og glede i Lyngenområdet. Svenske kvæner kom over til Lyngen om våren og drev sei-og torskefiske om sommeren, og dro tilbake til Sverige med sin fangst. Uten at det blei betalt noen form for avgift. På sommertinget i Skjervøy i 1717 påtalte fogden dette. Det strei mot kongelig forordning, da det var forbudt å sekundere våre fiender. Han la ned forbud mot at svenskene oppholdt seg her, med mindre de svarte skatt til Norge. Kilde: Lyngen Bygdebok
Tegning av en åttring
De unge guttene begynte tidlig å delta på fiske, som 14-15 åringer som kokk-eller «skottgluntar» i sesongfiskeriene. Å reise til Lofoten med åttring var ikke bare fornøyelse. I Lofoten blei båtene fra Nord-Troms kalt for «kvænbåter», og mannskapet på disse båtene var tildels fryktet av folk fra bygdelagene lenger sør. Å komme i «felt» (sammenvase av bruk) med kvænene var ikke spøk.
Kilde: Lyngen bygdebok
Visste dere at Kåfjord blei karakterisert som landets fattigste kommune på 1930-tallet. Skatteligningen for 1933 viser at gjennomsnittsinntekten i kommunen var kun kr.99.- Storfjord hadde til sammenligning kr.124.-. Lyngen hadde kr. 149.-. Kilde Lyngen bygdebok
Samisk språklov ble innført i Kåfjord i 1992.
Kåfjord ble eget prestegjeld i 1978. Første sogneprest var Harald O. Lindbach.
Veien til Manndalen ble åpnet 5. oktober 1962 og fikk dermed forbindelse med riksveinettet.
Olderdalen, bygda vår