Djupvik skole

7.klasse

Navn på lærer og elever. Lærer Martin Nygård. Bak fra venstre: Karin Johansen, N 7, Toril Olsen, D7, Erling Johansen,N7, Odd Arvid Nilsen,N6, Asmund Eliassen, N7, Jan Erik Strømsvåg, N6, Gunnar Lauritz Pedersen, N7, Johan Nilsen, D6, Ole Jensen, D7, Knut Berg, N 6, Helge Nilsen, D7.

Foran fra venstre: Steinar Jensen, D5*, Per Wik, D6, Gerd Salamonsen, D7, Helge Iversen, D7, Åshild Pedersen, N6, Harald Mikkelsen, D7, Inge N. Salamonsen, D6, Magne Olav Eliassen, N6, Hermod Johansen, D6.

* Steinar Jensen var så flink at han fikk lov å gå sammen med oss

Djupvik skole

3.klasse 1964

 Bak fra venstre: Svein Salamonsen, Ingar Hugo Lyngmo, Odd Ivar Johansen, Trygve Iversen, Finn Ludvigsen, Reidar Eliassen, Bjørnar Larsen, Rolf Larsen, Arvid Eriksen, Sigmund Jensen og Per Pedersen (min bror). Nå kommer jentene! Fra venstre:De tre bak er Anna Paulsen, Ninni Haug, og Audhild Hjalmarsen. Foran dem: Karin Bråthen, Solveig Jensen, Oddrun Olsen, Sigrid Jensen, Anne Lise Larsen, Sidsel Nilsen, Sissel Marie Simonsen, Kari Wik, Marit Eriksen, Kari Pedersen (meg) og Åse Salamonsen. Etternavnene er de vi hadde på dette tidspunktet. Lærerne Einar Storslett og Ole Christian Lindkvist. Tekst: Karin Pedersen Winterseth

Trollvik skole

2. og 3. skoleår 1961-62

Bak fra venstre: Alf Trollvik, Odd Hermod Hansen, Steinar Gamst, Kjell Lyngstad, Roald Rundberg, Viktor Bjerkeli, Anton Berg, Thor J Bergmo, Arne Pedersen, Asbjørn Aspelund. Foran fra venstre: Liv Vigdis Bjørklund, Ingrid Einebakken, Liv Pedersen, Gerd Pedersen Nyvoll, Anna Trollvik, Else Olsen, Ruth Larsen.

Lærer var Sissel Pedersen, gift Ulriksen fra Svolvær. Døde vinteren 2022, 80 år gammel.

Helbredere og håndspåleggere

Bukta er et området ved Nommedalselva. Der bodde min tipp – oldemor Helene. Bukta het fra gammelt av Helene-bukta. Helene kunne litt av hvert og var en kjent håndspålegger. En ekte «parantaja» som dem kalte det på kvensk. Helene var kvenkona som jaget Lavvo-bøla på havet.

Bøla var forøvrig en kjent skikkelse i Nord -Troms. Laila Lanes skriver i sin siste bok «To prosent Norsk»: Jeg har alltid visst at bøla betyr «spøkelse», men aldri tenkt på at det hadde en kvensk opprinnelse. «Å være redd» er på kvensk pölastyyt, «å skremme» er pölättäät, mens «redsel» på kvensk er pölkä. Når vi vet at kvensk og finsk p uttales som en mellomting mellom p og b, så forstår man opprinnelsen til dette ordet. Reidun Mellem snakker også om pöladuske.

Flere av etterkommerne etter Helene hadde helbredende evner. Noen kunne stoppe blødninger, noen kunne tyde drømmer og andre kunne spå om framtiden. Min mor var en av dem. Da jeg var barn hadde jeg mange store vorter på hendene. En dag bestemte hun for å ta dem bort. Hun skaffet seg salt flesk som hun varmet på ovnen, så la hun den varme fleskebiten på vortene. Om hun leste noe i tillegg er jeg usikker på, men vortene forsvant rimelig raskt.

Min tante Solveig var en dame med godt humør til tross for at hun hadde opplevde mye tragisk. Hun mistet sin første mann i en tragisk ulykke på Lyngenfjorden. Samtidig var hun på «vei» med sitt fjerde barn. Hans Ketil ble født i 1958. I et lite ubevoktet øyeblikk hadde han åpnet ovnsdøra, det tok fyr i natt-klærne og han brant seg til døde. Hans Ketil var da 2 år. Noen dager før dette skjedde fortalte Solveig sin mor at hun hadde hatt en «ekkel» drøm. Hun drømte at hennes avdøde mann leverte et følgebrev der det sto Hans Ketil på den andre delen.

Bygda Olderdalen hadde forøvrig mange slike helbredere og håndspåleggere i tidligere tider. Erik Olsen «Tjorro Erik» var spesialist i å stoppe blod. Broren Ole Olsen var viden kjent som en dyktig helbreder av eksem, og ta bort verk. Olida Johansen «Lida» var øyespesialist. Ane Pedersen «Hanno Ane» hadde også helbredende evner. Brita Josefsen «Brita» drev med kopping som skulle helbrede det meste av sykdommer.

Naturens vekster ble mye brukt til helbred av forskjellige sykdommer.