Et spesielt rasfarlig område. Her går man aldri om vinteren.

Avlang bakke som ligger markert til i terrenget.

Fotograf: Lene Antonsen

Sekkelia som ligger like under Skavlevárri så ut som en sekk før gjengroinga begynte. Godt med blåbær var det også

Mohccohatčacca/Skoboidanreppi er navnet på overgangen til Nordmannvikdalen. Min gamle far snakket om å gå over «Mohccat» når vi skulle til Nordmannvikdalen. Skoboidanvárri heter fjellet til høyre på bildet.

Historien sier at det var et fast vinterhi for bjørn i «Rødmelan.» Flere i min fars generasjon har observert bjørn i området. Vi snakker om tidligere tider.(eldre enn 70 år) Den siste bjørnen i dalen ble skutt i nærheten, av Mons Aslaksen.

Rássa er en småsteinur under Čohkápmir. Bilder fra to vinkler.

Juopmu betyr engsyre. Engsyre blir også kalt matsyre, surstilk, surblad eller bare syre, noe som gjenspeiler den syrlige smaken. Den er en flerårig plante i syreslekta i slireknefamilien. Den kan bli mellom 30 og 90 cm høy. I likhet med flere av sine slektninger inneholder den oksalsyre og kan gi forgiftninger. Juopmugorzi forteller om en dyp, smal kløft hvor det vokser syregress. Mange stedsnavn inneholder juopmo, noe som forteller at syregress var en viktig ressurs i tidligere tider. Syregresset ble kokt til grøt av syregress og melk og lagret til bruk utover vinteren. Masse c-vitaminer i bladene. Juopmogurši ligger ved Jokŋaluokkká, like ned for Dalbakken i Olderdalen

https://fermentering.com/blogg/2014/08/12/syregress-syrlig-og-godt-fra-naturen

Sløke (Angelica sylvestris)

Sløke var en annen plante som ble mye brukt i Olderdalen. Enkelte steder vaks det store mengder sløke. I august måned var sløken moden og kunne høstes.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sløke

Bak denne steinen bygde Juuso-familien sin gamme. Familien flyttet etter hvert ned til bygda, der de bygde hus under Melen.

Tverrelva som renner ned fra Čáżavággi, og ut i Storelva under Čohkápmir.

Gihcce betyr geitekilling. Fra motsatt side av elva kan man se hvite steiner i berget på venstre sida av fjellet Skavlevárri. Disse kunne godt forveksles med geitekillinger. Derav navnet.

Čazavággi betyr høy dal mellom to fjell.