Spørsmålet om bøndene nord for Malangen ikkje kunne dyrke korn, og om dei vanta dei enkle reiskapane som skulle til, dukka og opp. Etter major Schnitler skulle ein nesten tru at dei ikkje forstod seg på korndyrking. Han seier i band II s. 411: «- men efter at en Deel Fremmede baade Sønden- og Østen-fra,Fortsett å lese «Korndyrking nord for Malangen?»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Tromsøens Fogderi
«For 30-40 aar har man i dette Tromsøens Fogderi liden eller ingen Brug haft med at tilsaae Jorden, men efterat en Deel Fremmede baade Sønden og Østen fra, særdeles fra omtalte Svenske Qvæneland ere hidkomne og have dyrket kornet.
Peter Schnitler
Det aller meste var altså nordmenn. Det er derfor ingen grunn til å tru at den veike stillinga som korndyrkinga hadde nord for Malangen, kom av at det budde mange samar i dette området, og at det samiske innslaget hadde innverknad på korndyrkinga. Når ein i det heile spekulerer over dette, kjem det av detFortsett å lese «Peter Schnitler»
«Finneskolemester»
Den første «finneskolemesteren» ved «finnekapellet» i Olderdalen var kvenen Johannes Anderson Tornensis. Johannes var sønn av Kautokeino – presten Anders Nicolai Nicolausson Tornensis
Sølvkveite
Visste dere at i 1952 ble funnet en sølvkveite som var drevet i land i Olderdalen. https://no.wikipedia.org/wiki/Sølvkveite
Major Peter Schnitler
Qvigstad og Wiklund 1929 side 393 og 424 I 1751 ble grensetraktaten undertegnet. I oktober 1743 er han i Lyngen-området, og i hans grenseeksaminasjonsprotokoller kan vi lese at Finne- Skolemester Moens Jacobsen opplyser at det bor 24 Bue Finnefamilier, altså sjøsamer, i Kåfjord på dette tidspunkt, og 15 «bøydelappefamilier». Av disse bøydelappene er det 11Fortsett å lese «Major Peter Schnitler»
En misjonskilde fra 1724 forteller:
I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tiderFortsett å lese «En misjonskilde fra 1724 forteller:»
Thomas von Westen Angell Balchen
Prest i Lyngen fra 1829-1837. Fødd i Bergen 1804, død 1867. Han flytte frå Lyngen som sokneprest til Stod.
Kyrkjejubileet
Av Ingjald Leigland I kallsbrev fra 19. september 1781 til sokneprest Dreyer, har kong Kristian 7. (Ove Guldberg) fastsett at «Kåfjordens Almue» heretter skal høyra under presten i Lyngen Dette galdt likevel berre sjølve Kåfjorden. Gardane frå og med Nordmannvik og til og med Djupvik vart skilt ut frå Skjervøy og lagt til Lyngen vedFortsett å lese «Kyrkjejubileet»
Sylvkalk og Ljosestakar
Krine kyrkjeiubileet i Lyngen den 21.juni 1931. Av Ingjald Leigland På kontoret i Lyngen prestegård er det ein liten sylvkalk som er eit minne frå dette kapellet. Kalken har presten brukt i sognebod. Han har denne innskrifta: «Bekostet til Guds Ære af Kogfjordens Almue. Anno 1778». I Lyngen kyrkje står 2 små sylv-ljosestakar. Det erFortsett å lese «Sylvkalk og Ljosestakar»
Olderdalen, bygda vår 