Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord-Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvis også på steder som Porsanger, Karasjok og Polmak/Bonakas. Kvenene kom naturligvis ikkeFortsett å lese «Kvensk bosetting.»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Kven,kvein eller..
Middelalderens kvener stammet utvilsomt fra ulike finskkulturelle folkegrupper som hadde slått seg ned ved Bottenviken. Ordet kan ha sammenheng med det finske folkegruppenavnet «kainu». En annen teori er at ordet er avledet av en nordnorsk form, «kvein» eller «kven», av det gammelnorske ordet «hvein», «hvain» i unordisk, som betyr fuktig lavtliggende mark eller grasmark. DetteFortsett å lese «Kven,kvein eller..»
Etnisk gruppe
Kvenene er definert som ei egen etnisk gruppe og har status som nasjonal minoritet. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk. Hvem er så kvenene? Og hvorfor vekker kvenbegrepet igjen og igjen stor offentlig debatt? gang og som siden er «frosset man faktisk kan tilegne seg, både gjennom. sosialisering og gjennom egnevalg. Men kanFortsett å lese «Etnisk gruppe»
Hvem var sjøfinnene i Nord-Troms?
Diskusjonen som oppsto etter et fb-innlegg, august 2022. bygdavar. com tar ingen standpunkt i denne saken. Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkninga i Kåfjord i Nord-Troms.Fortsett å lese «Hvem var sjøfinnene i Nord-Troms?»
Fisk på hjell
Olderdalen
Svein «Bap» Soleng
Badeferie i Manndalen
Familien Soleng
Fra venstre Arnfinn, Ranveig, Gudmund, Øyvind, Ardis og Øystein Soleng
Olderdalen havn
Med Lyngsalpene i det fjerne
Kart fra 800-tallet
Qvænland øverst i Bottenviken.
En legefrues betraktninger
Jeg tenker fortsatt på Olderdalen med stor glede. Årene nordpå gav meg et nytt perspektiv på livet, noe som har fulgt meg siden. Kunsten å klare seg med mindre og være tilfreds med det man har. Det gir ro i tilværelsen. Det er ikke jaget etter det som skal komme, det er øyeblikket, her ogFortsett å lese «En legefrues betraktninger»