På sin første misjonsreise besøkte lederen av finnemisjonen, Thomas von Westen, Skjervøy den 8. august 1716. Han hadde sendt bud fra Alta om at han ønsket samene i Nord-Troms samlet på Skjervøy, men ingen kom. Om sommeren søkte nemlig verken nordmenn eller finner til kirka, fordi da var seifisket godt. De fisket på sabbaten (lørdag)Fortsett å lese «Thomas von Westen»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Jernproduksjonen i de svenske lappmarkene
Den tidlige jernproduksjonen i de svenske lappmarkene bidro også med et betydelig tilskudd til handelen. «Kvenplog», ”kvengryter», «kvenøkser» eller «kvenlerret” finner man igjen i skifter hos avdøde lyngsværinger på 1700-tallet. Kvenene eller «opplandsfolket» hadde kanskje ikke laget alle disse produktene, men det var de som fikk produktene fram til markedene i Skibotn, Nordreisa og Bossekopp.Fortsett å lese «Jernproduksjonen i de svenske lappmarkene»
Når kom de første kvenene til Lyngen-regionen?
Det er nevnt kvener (qvæn) i tiendpenningskatten fra 1520 og leidangskattelista av 1567 for Skjervøy tinglag som også omfattet Lyngen og Kåfjord. Tre av kvenene i 1723 bodde trolig alt i Lyngen-regionen før 1700. Det var kvenen Niels Nielsen på Bergnes i Sørfjord og brødrene Per og Hans Persen på Skibotn (tabell 11). De erFortsett å lese «Når kom de første kvenene til Lyngen-regionen?»
Kvenene fra Kvenland
Eldre forskning har man altså villet forklare kvener som personer som bodde i et landskapsområde rundt Bottenvika kalt Kvenland. Bruken av begrepet kven på ei folkegruppe har vært omdiskutert, fordi kven var et utgruppenavn gitt av andre enn kvenene selv, og ofte også brukt som et skjellsord på lik linje med finn og lapp omFortsett å lese «Kvenene fra Kvenland»
Ottar ca. år 890
«Kvænene bærer sine skip over land. De har meget små skip og som er meget lette» beretter Ottar ca.890 til den engelske kongen. Figur fra Olaus Magnus 1555. Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 225.
Ysteby
Visste dere at bynavn betyr gård på gammelnorsk. I Nord Norge mener man at navnet trolig kom fra Sverige på 14-1500 tallet. Vi ser mange by-navn i Nord-Troms. I Kåfjord har vi Ysteby. På Årøyholmen har vi Orreby. Kilde: Helge Guttormsen. Kartgrunnlaget er levert av Statens kartverk
Russisk okkupasjon.
Visste dere at en del av Finnmark var okkupert av Russland i perioden 1470-1495. Historikeren Håvard Dahl Bratrein belegger det med innholdet i et brev fra det danske til det svenske riksrådet i 1496. Brevet, som tidligere ikke er blitt vurdert av historikere, oppgir at 40 mil av Norges rike i lang tid hadde værtFortsett å lese «Russisk okkupasjon.»
Siste villrein
Visste dere at i Kåfjord blei den siste villreinen skutt ved Magervatn på Kåfjordvidda i 1870-80-tallet.
Boplasser/Stedsnavn
På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering avFortsett å lese «Boplasser/Stedsnavn»
Lyngen-området
Lyngen-området sto seinere sentralt i kampen om samene på Nordkalotten og skattlegginga av dem på 1500-tallet fram til 1613. Boka tar opp hvordan handelen i de svenske, finske og norske lappmarkene blei drevet og organisert på Nordkalotten, hvor markedsplassen i Skibotn inngikk i et nettverk med mange andre markedsplasser. Den sjøsamiske kulturen hadde i eldreFortsett å lese «Lyngen-området»
