Også i Kåfjord økte korndyrkinga fram mot 1855. De beste korngårdene her var Nordnes og Bakkejord med 4,0 tønner, Langnes med 3,5 og Skardalen med 2,5. Deretter fulgte Olderdalen med 2,0, Kroken v/ Suleng med 2,0. Av andre gårder må nevnes: Ysteby med 1,5 tønner, Storvolden i Manndalen med 1,0 og Holmen. i Kåfjordalen medFortsett å lese «Korngårder i Kåfjord»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Kvensk såkorn
I 1853 blei det på Skibotnmarkedet omsatt 100 tønner såkorn som var blitt dyrket fram i Lyngen. Ifølge avisa Tromsø Tidende var den korte modningstida en gunstig egenskap ved dette kornet, noe som gjorde det velegnet for såing på «opplendingens» bruk i de svenske lappmarkene sør og øst for Lyngen.
Kverner og kvernskatt i Kåfjord
På 1700-tallet (1774-78) finnes en kildetype som kan knyttes direkte til korndyrkinga, nemlig lister over møller i Lyngen og hvem som betalte «kvernskatt». I Kåfjord blei det betalt kvernskatt på Hammervik, Normannvik, Ysteby, Suleng, Grunnvåg, Trollvik og Manndalen. I Storfjord/Lyngen hadde man kverner på Skibotn, Stubbeng, Storeng, Dalen(= Lyngsdalen), Kvalvik, Oksvik, Karnes, Kviteberg og SkinnelvFortsett å lese «Kverner og kvernskatt i Kåfjord»
Samuli Paulaharju
Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»
Mange kvener var rike.
Ifølge et håndskrift fra 1724 fantes det i Troms en fjord som blei kalt Lyngen. Her bodde 70 innbyggere som var overflyttet fra Sverige og kalte seg kvener. De var gode jordmenn og ganske rike. «De har ord for skiønne Landmænd, ved Jorder, foruden at de visse tidersøger Fieskerie til anseelig. fordeel. Disse Bøygde-Lapper iAlmindelighed,Fortsett å lese «Mange kvener var rike.»
Kveninnvandring
Ifølge folketellinga av 1801 besto Lyngens befolkning av 1728 personer, hvorav 48 familier og 257 personer var kvener. De fleste kvenene bodde da på vestsida av fjorden, fra Kvalvik til Årøybukta, men en del bodde også i området Hatten-Horsnes, og i Kåfjord. Ifølge Rathke hadde folkemengden i Lyngen prestegjeld tiltatt ved at «forarmede fjeldfinner (fjeldlapper)Fortsett å lese «Kveninnvandring»
Manndalen og Ysteby
Visste dere at: Manndalen og Ysteby var de to folkerikeste boplassene i Kåfjord på 1700-tallet.
„Designation over finnerydninger «
«Designation over finnerydninger» fra 1739 gir et inntrykk av hvor utbredt slike ekteskap mellom kvener og sjøsamer var i Nord-Troms. En femtedel av de mannlige kvenen hadde da bodd mer enn fem år på finnerydningene. Av dem som er oppgitt med opprinnelsessted, stammet over halvparten (56%) fra Sverige, som på denne tida også omfattetFinland, menFortsett å lese «„Designation over finnerydninger «»
Fødselstallene i Lyngen
Visste dere at det blei født 1460 barn i perioden 1757-1801 i Lyngen sogn. Lyngen lå høyt over landsgjennomsnittet. Noe som kan skyldes den store innvandringen fra øst.Det blei født svært få barn utafor ekteskap. Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 314
Finnekapellet
For folk i Kåfjord som skulle til kirken måtte de til Skjervøy, der hadde det stått ei kirke helt siden 1500-tallet. Som et ledd i finnemisjonens arbeid ble det i begynnelsen av 1720-tallet reist fem forsamlingshus i Nord Troms. I Kåfjord ble det bestemt at kirkebygget skulle stå på Sommernes (Barslett), som ligger i skilletFortsett å lese «Finnekapellet»
