Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til Skjervøy. De ble kalt Gaivoninga’ og de fleste var sjøfinner med navn som Nils-Olsa, Beret-Maria og Per Olsa-Karen. Ytterværinger og innerværinger kom rett som det var i krangel og slagsmål, men de fleste slåsskamper – hvem de så sto mellom, var for detFortsett å lese ««Gaivoninga»»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Den første misjonæren.
Den første misjonæren i Skjervøy het Christopher Normann. Han ble ansatt av Thomas von Westen i 1718. Christopher Normann fungerte i stillingen i kun ett år.
Visitas
-bl. annet av «finnekapellet i Olderdalen. I 1791 ble visitas holdt i Skjervøy kirke den 21. juni og «sogneprest Angell predikede vel og grundig. Han katekiserte så for ungdommen om Lærdommen om troen på Gud. En stor del av den forsamlede finneungdom var også her ukyndige i landets sprog.» Visitasen fortsatte den 28. juni iFortsett å lese «Visitas»
Major Schnitler
Major Schnitler skrev i forbindelse med grensereguleringen i 1743 at krigen mellom Russland og Sverige var årsak til at så mange kvener og østlapper fra Torneå land og lappmarken slo seg ned bl.a. i Lyngens store fjord og dens indre fjord Kåfjord. En av Schnitlers sagesmenn og vitner var Mikel kven. Han opplyste om segFortsett å lese «Major Schnitler»
Fra 1800-tallet
Fra 1800-tallet og fremover kom kvener og norske ofte i ekteskap, mer sjelden norske og samer, men kven og same ganske alminnelig. Ved sesjonen i Skjervøy i 1898 var de utstrevne rekrutter 16 nordmenn, 18 finner (samer) og 14 kvener.
Finnene (samene)
Selv ønsker finnene å bevare sin egenart, sin identitet som folk. De setter sin ære i å bevare sine gamle tradisjoner på norsk jord, i sin egen kultur, i språk, i brukskunst og i klær. Vel å merke: tradisjoner fra sitt folks tid på norsk jord gjennom mer enn et tusen år. Deres tilværelse førFortsett å lese «Finnene (samene)»
Et prestegjeld med tre folkeslag
I et brev til Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggere her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den størst hop, 2. Kvæner som erFortsett å lese «Et prestegjeld med tre folkeslag»
Čárajávri/Saravann (635moh.)
Viste dere at Saravannet i Nordreisa kommune er Nord Troms tredje største vann/innsjø 2.3 kv.km. En del av Saravann.
Kvensk språkutvikling.
Som cand.philol Bjørnar Seppola har skrevet. Her ser vi hvorfor utviklinga av kvensk språk gikk feil vei: Av saksframlegget til Stortingets møte i juli 1936 går det fram at antallet barn som fikk opplæring på kvensk/finsk var gått sterkt tilbake, grunnet lærermangel etter at lærerutdanningen for kvensk/finsk ble stengt i 1904. Fram til da fikkFortsett å lese «Kvensk språkutvikling.»
Olderdalen, bygda vår 