I år markeres 140-årsjubileet for regelmessig utgivelse av avisen Skjervø Tidende. Den 22. november 1887 var det imidlertid slutt etter 76 utgivelser. Avisen ble produsert for hånd og kopiert ved hjelp av stensiler. Den hadde et format på 30×40 centimeter og besto av fire sider. Vi har valgt ut noen artikler fra de 76 utgivelsene:Fortsett å lese «Skjervø Tidende»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
En kaotisk hverdag
Gjenreisningen av Kåfjord kommune 1945-1950 Amalie Salamonsen Masteroppgave i historie ved lektorutdanning 8-13,HIS-3980, mai 2023 Trykk på lenken under for å få opp hele historien:
Kvensk bosetting i Tromsø sentrum 18-1900-tallet
Turkart
«Gaivoninga»
Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til Skjervøy. De ble kalt Gaivoninga’ og de fleste var sjøfinner med navn som Nils-Olsa, Beret-Maria og Per Olsa-Karen. Ytterværinger og innerværinger kom rett som det var i krangel og slagsmål, men de fleste slåsskamper – hvem de så sto mellom, var for detFortsett å lese ««Gaivoninga»»
Den første misjonæren.
Den første misjonæren i Skjervøy het Christopher Normann. Han ble ansatt av Thomas von Westen i 1718. Christopher Normann fungerte i stillingen i kun ett år.
Visitas
-bl. annet av «finnekapellet i Olderdalen. I 1791 ble visitas holdt i Skjervøy kirke den 21. juni og «sogneprest Angell predikede vel og grundig. Han katekiserte så for ungdommen om Lærdommen om troen på Gud. En stor del av den forsamlede finneungdom var også her ukyndige i landets sprog.» Visitasen fortsatte den 28. juni iFortsett å lese «Visitas»
Major Schnitler
Major Schnitler skrev i forbindelse med grensereguleringen i 1743 at krigen mellom Russland og Sverige var årsak til at så mange kvener og østlapper fra Torneå land og lappmarken slo seg ned bl.a. i Lyngens store fjord og dens indre fjord Kåfjord. En av Schnitlers sagesmenn og vitner var Mikel kven. Han opplyste om segFortsett å lese «Major Schnitler»
Fra 1800-tallet
Fra 1800-tallet og fremover kom kvener og norske ofte i ekteskap, mer sjelden norske og samer, men kven og same ganske alminnelig. Ved sesjonen i Skjervøy i 1898 var de utstrevne rekrutter 16 nordmenn, 18 finner (samer) og 14 kvener.
Finnene (samene)
Selv ønsker finnene å bevare sin egenart, sin identitet som folk. De setter sin ære i å bevare sine gamle tradisjoner på norsk jord, i sin egen kultur, i språk, i brukskunst og i klær. Vel å merke: tradisjoner fra sitt folks tid på norsk jord gjennom mer enn et tusen år. Deres tilværelse førFortsett å lese «Finnene (samene)»
Olderdalen, bygda vår 