På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering avFortsett å lese «Boplasser/Stedsnavn»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Lyngen-området
Lyngen-området sto seinere sentralt i kampen om samene på Nordkalotten og skattlegginga av dem på 1500-tallet fram til 1613. Boka tar opp hvordan handelen i de svenske, finske og norske lappmarkene blei drevet og organisert på Nordkalotten, hvor markedsplassen i Skibotn inngikk i et nettverk med mange andre markedsplasser. Den sjøsamiske kulturen hadde i eldreFortsett å lese «Lyngen-området»
Manndalen skole 1920
Fra venstre: Aksel Pedersen, Nils Hansen, Olaf Nilsen, Sofie Eriksen, Pauline Eriksen, Nelle Mellomgård, Laura Isaksen, Agnethe Vatne, Elea Blomstereng, Ingvald Sivertsen
Advent på hytta
Tysk militærkart fra 1940
Kart over Lyngenlinja
Kåfjord kirke, Olderdalen 75 år.
Den 19.juni 1949 ble Kåfjord Kirke, Olderdalen vigslet. Det er med andre ord 75 år siden Olderdalen fikk sin egen kirke. Jeg håper menighetsrådet kjenner sin besøkelsestid å arrangerer en skikkelig kirkejubileum Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, og det var et imponerende eksempel på fellesskapets kraft. Innsamlede midler, inkludert gjenbruk avFortsett å lese «Kåfjord kirke, Olderdalen 75 år.»
Badsturegler
Med deres Baden er Omgangen følgende: Badestuerne er en liden Ovn af Graasten. Efterat denne er vel opildet og Røgen borte, staa eller hænge de sig nøgne oven over Ovnen paa Bjælker, den hede Ovn overgydes med Vand og giver da en fugtig og hed Damp. Med Risqviste pidske de sig ganske sagte. Naar deFortsett å lese «Badsturegler»
Dag Sigurd Wisløff jubileumstidsskrift
Etter krigens hårde dager i Nord-Norge tok gjenreisningen til. Hus og fjøs skulle bygges opp igjen, gård og grunn settes i stand til daglig drift. I denne tiden begynte man å arbeide med vei fra Olderdalen mot Birtavarre. Den skulle lette ombringelsen av materialer og varer til boplassene. Men man hadde ikke arbeidet lenge påFortsett å lese «Dag Sigurd Wisløff jubileumstidsskrift»
Birtavarre gruver
Bildet av arbeidsgjengen fra 1899. Foto: Ukjent Jeg spurte Torleif Lyngstad hvor mange personer ble igjen i Birtavarre etter at de fleste «dro ut fjorden». Her er Torleifs svar: Thor Cock, sjøkaptein fra Drammen m/kona Lisa Cock, etablerte butikk øverst i dalen, Johan Marin, metallstøper, fra Finland – ble gift med ei kvinne fra Kåfj.dalen,Fortsett å lese «Birtavarre gruver»
Olderdalen, bygda vår 