Elveholmen. 

Kart som viser den gamle stien med de fire broene over Elveholmene. For oss som vokste opp i Olderdalen på 50- og 60-tallet, var Elveholmen et sted som vekket frykt. Området var øde, mørkt, og ofte fylt med merkelige lyder, særlig om vinteren. Vi visste også at for mange år siden hadde tre jenter mistetFortsett å lese «Elveholmen. «

Sjøormen i Liksebiddin Javri, og en satan i dyreriket..

Av Per Henning Olderdal Jeg falt i hu min fars mange fortellinger om hva han hadde opplevd i sine yngre dager, og han påberopte seg å bli trodd, noe vi gjorde, vi var bare barn og trodde på alt.  Han kunne legge inn en pris snus, mens han satt på langbenken, i godt humør,»ålla» haddeFortsett å lese «Sjøormen i Liksebiddin Javri, og en satan i dyreriket..»

Råd mot sjukdommer, tro og overtro

Det er i den etnologiske granskingen gjengitt en mengde formler som blei brukt av de såkalte «runere» for helbredelse av de sjuke, eller også å forårsake skade mot en annen man ikke var venner med. Vi gjengir ikke disse formlene. Ofte brukte man imidlertid materielle midler for å overvinne sjukdommer med. Mot tannpine blei såledesFortsett å lese «Råd mot sjukdommer, tro og overtro»

Skikker ved død og begravelser

Når en døde, la man en mynt på øyelokket for å holde det igjen. Det blei kalt «riming». Penger som blei lagt slik, lot man følge med i graven. Noen brukte dog slike penger til å helbrede med. Helst skulle en ikke unødig røre et lik. Ville en se på et lik, skulle man førstFortsett å lese «Skikker ved død og begravelser»

To piker slipper fra Haldene

Just Qvigstad På Nordneslandet var den første gård på Nordnes; der var mange barn og to var voksne piker. Det blev vinter og våren kom. Det var lite høy; da sendte mora dem op i fiellsiden for å skrape dausenne. De begynte å skrape i den første berglegda, men syntes det var altfor lite. DeFortsett å lese «To piker slipper fra Haldene»

Sagnet om Bunki på Bunken

I følge sagnet skulle den siste hedning i Lyngen være en same som ble kalt Bunki. Han var en gammel-ungkar og hadde sitt tilhold på holmen. Presten hadde beordret han til kirka på Karnes, noe som angivelig var påbudt ved lov den gang. Dette skulle ha skjedd mens kirka sto på Karnes (1731-1740). Da BunkiFortsett å lese «Sagnet om Bunki på Bunken»

Barna til Stin-Ella

Min far var kjent i dalen og var flink til å fortelle om de forskjellige fiskeplassene og stedsnavnene vi passerte oppover dalen. Navnet Stineellesullot hørtes spennende ut. Og jeg spurte han flere ganger hva navnet betyr. Eneste han sa var at det var en kjerring som hadde druknet i elva. Min bestemor Rasmine (født 1888)Fortsett å lese «Barna til Stin-Ella»