Den svenske forfatteren skriver om Lyngenfjorden: «Norge er rikt på høyfjell, men det minker nordover. Ved Lyngenfjorden, akkurat på grensen mellom Troms og Finnmark fylker, står de siste snøhvite jettene. Lyngenfjordens høyfjell, eller Lyngsalpene som de ofte kalles, er berømt for sin skjønnhet. Mange av dem er over 1500 meter høye – den brekledde JæggevarreFortsett å lese «Hans Lidman»
Kategoriarkiv: Lyngstadlandet
Kirkebok/Begravelseslister
I beskrivelsen over Tromsø Amt står det at Lyngenfjorden var den mest fiskerike fjorden i Troms. Det står videre om en fjord som kunne være svært lunefull: «Lyngenfjorden kan være blikkstille og omvendt. Vinden kan paa forskjellige Steder af Fjorden falde i aldeles modsatte Retninger, idet den kastes tilbage fra de omgivende høie og steileFortsett å lese «Kirkebok/Begravelseslister»
Stor militær aktivitet.
Tyske styrker ankom Djupvik natten til 28. august 1940. Ca. 2000, 3000 menn ankom tettstedet. Det sier seg sjøl at dette kom til å prege bygda. I starten ble soldatene innkvartert i lokalbefolkningens hus. Tyskerne bygde et kystfort som de kalte «Festung Lyngen» og et sykehus for sine soldater og offiserer. Lokalbefolkningen kunne tidvis fåFortsett å lese «Stor militær aktivitet.»
Junker JU 52
«En dag vi satt utenfor gammen så vi en stor tønne som fløt tungt inn i Jevvas-bukta. Hva kunne det være? Forsiktig nærmet vi oss tønna. Vi åpnet den forsiktig og der … tønna var full av det fineste smøret du kan tenke deg.. Det smakte himmelsk.» Forklaringen fikk vi senere: Den 28.september 1943 tokFortsett å lese «Junker JU 52»
Årøyholmen/Årøya/Saari/Vuorri
Årøyholmen Årøyholmen har vært et viktig handelssted og fiskevær i mange hundre år. Allerede i middelalderen har vi handelsvirksomhet på øya. I Lyngen bygdebok kan vi se at russerne som kom på 1300-tallet tok inn skatt fra sjøfinner i Lyngen. Under hele perioden med «russehandel» og etter hvert «jektehandelen» har Årøyholmen vært meget sentral. PåFortsett å lese «Årøyholmen/Årøya/Saari/Vuorri»
Kart over Jevvas
Døde hester.
I kommentarfeltet etter mitt fb-innlegg mener Knut Berg å huske, døde hester som rak i land. Torleif Lyngstad mener det stammet fra et forlis av et polsk fartøy i 1943. Torleif skriver: «De døde hestene som Knut Berg nevner er sikkert de som stammet fra et polsk fartøy på 2400 tonn som ble minesprengt påFortsett å lese «Døde hester.»
Innover Lyngen
Cruiseturismen i Lyngen kan spores tilbake til slutten av 1800-tallet. Den spektakulære naturen og besøket på Fjellfinnbakken trakk turister fra hele verden. På Lyngseidet ble turistene fraktet med hest og vogn til Fjellfinnbakken. Der oppe var det liv og røre med masse turister, samer, rein og mange skuelystne. Det var salg av samisk håndverk ogFortsett å lese «Innover Lyngen»
Fiskeplasser i Kåfjord og Lyngenfjord
Kjente fiskeplasser for folk langs Kåfjord og Lyngenfjorden. Koblinger med naturen viste vei til fiskeplassene. Det som kalles meer. Havbotnens topografi med fiskebanker i ytre Lyngen. 1) Området med linefiske i Lyngstadlandet, 2) Vággásnakken, 3) Vaggasgrunnen (Haken), 4) Klakken, 5) Langøra, 6) Fugløybanken, 7) Båen, 8) Givvis, 9) Seigrunnen, 10) Koppangsgrunnen, 11) Sommersetgrunnen.
Livet i Lyngstadlandet.
Gamvik i eldre tider I folketellinga fra 1900 finner jeg min oldefar Ole Iver Johansen med adresse «Gamvik i Lyngen»: «Fiskeplads uden fastboende». Finner også bestefaren til Nils og Kristian Strand + flere andre fra Bjerkeli-Brattland. Det kan være årsaken til den store tilhørigheten disse folkene har/hadde til området. I Lyngen bygdebok del 2 avFortsett å lese «Livet i Lyngstadlandet.»
Olderdalen, bygda vår 