Årøyholmen
Årøyholmen har vært et viktig handelssted og fiskevær i mange hundre år. Allerede i middelalderen har vi handelsvirksomhet på øya. I Lyngen bygdebok kan vi se at russerne som kom på 1300-tallet tok inn skatt fra sjøfinner i Lyngen. Under hele perioden med «russehandel» og etter hvert «jektehandelen» har Årøyholmen vært meget sentral.
På 1600-tallet var Årøyholmen en stasjon for innsamling av fisk som ble beskattet og videresendt til Sverige. Årøyholmen ble den gang kalt «Årreby som ligger i Lingen».
I en historie jeg fant i Lyngen bygdebok står det: Området fra Tysfjord og nordover blei delt i distrikter hvorfra fisk skulle samles inn, og transporteres østover. For distriktet fra Malangen til vestenfor Alta skulle fisken føres til lensmann «Redhard Andersson i Årreby som ligger i Lingen och derifrån skall han føres til Fiordbotten, der Ruseioke Å utløper». Der skulle lapper fra Torne lappmark møte opp med 100 reiner og kjøre fisken etappevis til Torne lensmannsgård. Etter hva en vil forstå er betegnelsen «Årreby» ment å være Årøyholmen eller muligens Årøybukt, og fjordbotten ved «Rusteioke Å» kan neppe være annet sted enn Skibotn, det vil si Nallevuopio, hvor markedet blei avholdet.»
Disse handelsforbindelsene var til stor betydning for folket langs Lyngenfjorden. Fisk ble byttet med mel, gryn, salt, seilduk, hamp, fiskesnøre, tauverk, jern, tjære, trematerialer osv.
Det var mange som drev med jektefart og foretok reiser til Bergen. Blant disse var: John Peersen og Jacob Andersen fra Kåfjord, Lars Nielsen fra Manndalen og Morten Larsen, Storslett. Arkivene viser at det ikke bare var nødvendighetsvarer som kom tilbake fra Bergen . De kom også med den fineste konjakken og de beste vinene.
På slutten av 1800-tallet endret forholdene seg og Årøyholmen fikk mindre betydning som handelssted. På 1900-tallet var det nærmest slutt, kun en familie var igjen som drev litt jordbruk og fiske.
Under første verdenskrig (1914-18) var det stor mangel på koll. A/S Birtavarre Gruber leide inn folk for å stikke torv på Årøyholmen.
HISTORIEN OM BONKI
Slik Povl Simonsen fikk overlevert den av en lokal arbeidsmann:
Bonki var same, og bodde som gammel mann alene på sin holme. Det var på den tiden da kirken sto på Karnes (1730-tallet) og foran kirkedøren sto gapestokken. Den gang var det lovpliktig å gå i kirke på søndagen. Bonki var hedning og kom naturligvis ikke i kirken. Presten sendte bud etter han flere ganger uten at det hjalp. Så sendte presten lensmannen, og han tok Bonki til kirken om søndagen, og lot han stå i stokken. Dette gjentok seg tre søndager på rad. Så sa Bonki «Nå har jeg vært nok i kirke for min tid,» og han dro hjem til sin holme, og folk lot han være i fred der. Noe senere kjente Bonki at han snart skulle dø. Det var ingen i Lyngen som kunne eller ville begrave han etter hans tros ritualer. Bonki innredet da selv sin grav, og da han kjente døden nærme seg, la han seg i graven og der døde han og ble liggende.
Finnes mye tilgjengelig informasjon om Årøyaholmen og Bonkiholmen
I dag er holmen et yndet sted for rekreasjon og friluftsliv
https://nordligefolk.no/aroya-aroyholmen/
Forvaltningsplan for Årøya 2020-2030
Klikk for å få tilgang til Forvaltningsplan%20Årøya%202020-2030.pdf
Kommunene i Lyngenfjorden viser stor enighet om forvaltningen av øya.
https://www.nordlys.no/nyheter/gi-oya-tilbake-til-folket/s/1-79-1141887
Olderdalen, bygda vår 