Tyske styrker ankom Djupvik natten til 28. august 1940. Ca. 2000, 3000 menn ankom tettstedet. Det sier seg sjøl at dette kom til å prege bygda. I starten ble soldatene innkvartert i lokalbefolkningens hus.
Tyskerne bygde et kystfort som de kalte «Festung Lyngen» og et sykehus for sine soldater og offiserer. Lokalbefolkningen kunne tidvis få behandling på dette sykehuset.
På Storbakken som var det høyeste punktet på Spåkenes ble det bygd et stort festningsverk. Arbeidet ble utført av russiske krigsfanger og tyske kriminelle.
Fortet var utstyrt med en rekke kanoner med rekkevidde på opptil 23 km. Med denne rekkevidden var de i stand til å beskyte skip utenfor Lyngstuva og den ytterste delen av Lyngenhalvøya. I tillegg var det utplassert vaktstyrker på andre siden av fjorden, som ble organisert fra kystfortet.
Det var også en fangeleir i Djupvik. De fleste fangene var russiske, jugoslaviske og polske. Djupvik fangeleir, Kåfjord hadde ca. 80 fanger i perioden 1943-44
Det ble også bygd et torturkammer og en galge like ved leiren. Alt i alt ble 15 fanger henrettet, enten ved skyting eller ved henging.
På andre siden av fjorden var det flere fangeleirer. Årøyholmen fangeleir med 200 fanger og Rottenvik fangeleir med 550 fanger.
Oppi alt dette drev fiskerne fra Kåfjord med sitt. Det skjedde de ble kontrollert, men «stort sett gikk det veldig bra», sier Kåre Samuelsen.
Olderdalen, bygda vår 