Døde hester.

I kommentarfeltet etter mitt fb-innlegg mener Knut Berg å huske, døde hester som rak i land. Torleif Lyngstad mener det stammet fra et forlis av et polsk fartøy i 1943. Torleif skriver:

«De døde hestene som Knut Berg nevner er sikkert de som stammet fra et polsk fartøy på 2400 tonn som ble minesprengt på høyde med skjæret på Uløya, like innafor minebeltet over Lyngen, Kr. Himmelfartsdag 1943 (mener jeg å huske).

Dessverre husker jeg ikke navnet på fartøyet i farta, men det hadde norsk los om bord. Han var fra Honningsvåg. Fartøyet var på tur til fortet på Spåkenes med bl.a. en del hester, samt annen last. Det var naturligvis forbudt å gå inn fjorden sjøl om det var en åpning på minebeltet på Uløysida. Hvorfor dette forbudet ble neglisjert av kaptein og los vet jeg ikke. De fikk signaler fra Spåkenes om ikke å komme inn denne vegen, men disse signalene ble oversett til å begynne med, og fartøyet kom seg innafor minebeltet uten problemer. Da de «forsto» at de var i ferd med å gjøre noe som var forbudt, slakket de på farta og stanset helt. Denne dagen blåste det en liten sørøstkuling ut Lyngen. Da fartøyet stanset drev det rett inn i minebeltet pga. vinden, og så smalt det. Jeg husker ikke lenger hvor mange mann som omkom i denne mineeksplosjonen. Trolig omkom alle som var ombord – inklusive losen – og alle hestene. Jeg er blitt fortalt at det rak menneskelik og døde hester nordover gjennom Kågsundet og Kjølmangen i dagene etter. En kar fra Skjervøyområdet så en mulighet til å tjene seg noen kroner ved å samle opp likene og overlate dem til lensmannen på Skjervøy. Han fikk ei krone pr. lik, men fant snart ut at slik betaling var lite interessant, og slutta med innsamlingsarbeidet. En liten anekdote til slutt: En kar i området rundt Skjervøy var på friertur – i robåt. Så oppdager han med ett noe merkelig som ligger i sjøen ved fjæresteinene et stykke framme. Han ser snart at det er et menneske. Og plutselig reiser dette mennesket seg, for så å legge seg tilbake igjen. Frieren ble naturligvis skremt. Han snudde og rodde tilbake det han var kar for. Dama ho fikk bare vente…»

Redaktøren: Det var det tyske handelsskipet «DS Duna» som ble minesprengt i Lyngenfjorden den 22.april 1943. Den norske losen Ole Edvard Jensen omkom.