«Lavvontupa» på Storsletten. Bildet må være fra før 1920 for Sofie (kona) døde i 1920. Bak: Tjenestejenta Lovise Eliassen fra Normannvik. Fra venstre: Malvin sitter på fanget til Mathias Hans «Lille Mattis». Til høre for «Lille Mattis» sitter kona Sofie med Kristine på fanget. Nederst til venstre ser vi «Lena» eller Helene. Til høyre min bestemorFortsett å lese «Vår kvenske tipp-oldemor Helene Maria Hansdatter»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Kvenene i Lyngen
Kvenene (finnene) i Nord Norge, hadde alt på 1500-tallet begynt å slå seg ned som bønder i østlige Lappmarker dvs. helt frem til Lyngen, muligens begynte bosettingen tilbake til jernalderen. (500 f.Kr. til omtrent år 1050) skjedde ofte ved at mannlige finner ble gift med kvinner fra området, eller i disse områder. «Den store ofredens tid»Fortsett å lese «Kvenene i Lyngen»
Peter Servio landsforvises fra Sverige i 1662 etter dom i Umeå tingrett.
Julita bruk omkring 1650. Maleri av Allart van Everdingen, foto Nordiska Museet, förlag Södermanlands hembygds- och museiförbund. Den 20.november 1661 noterte Bergskollegiet at Petter Servio i 1652 skulle landsforvises for sin opptreden mot Johan Ditmar, men at dommen ble omgjort til att han skulle få være i Sverige om han oppførte seg forsettlig. Nå komFortsett å lese «Peter Servio landsforvises fra Sverige i 1662 etter dom i Umeå tingrett.»
Kvenen Seppala
Leonhard Seppala var kven, født i Skibotn og vokst opp på Skjervøy. Han blei kjent som en av verdens beste hundekjørere da han i 1925 var med å frakte livsviktig medisin til Nome i Alaska. Da var Togo hans lederhund. Blant hundekjørerne som frakta serumet i dårlig vær og sterk kulde, var også kvenen GunnarFortsett å lese «Kvenen Seppala»
Etnisitet
Illustrasjon Å bruke språk som et kriterium for å definere etnisitet er – etter vår vurdering, for usikkert. I et område som her i nord, der flere folkegrupper levde tett sammen, var språkkunnskapene svært gode. Prost Flokkmann i Nord-Troms prosti spurte en mann fra Kåfjord om hvordan det ble bestemt hvilket språk som skulle brukesFortsett å lese «Etnisitet»
Kväänin muistotaras/Kvenparken
Som en stadfestelse på at vi er en vital del av Kåfjord. Dette symboliseres med en kvernstein fra 17-1800-tallet i staurolitt fra en av kvernsteinbruddene i Selbu. Kvenparken hadde ca. 5000 besøkende i 2024. Monumentet ligger ca. 4 km sør for Olderdalen sentrum- Kvenparken i sommersol Dronebilde av nysådd gressplen i Kvenparken
Fattiggutten som tok prisen
Slik beskrev «Dagbladet» tildelingen av Aschehougs litteraturpris til Idar Kristiansen den 22. november 1980.
Idar Kristiansen
Nationen 13.desember 1980.
Andreas Sommer
Andreas Sommer gir en helt korrekt beskrivelse av folket i Kåfjord kommune. Vi er ett folk av flere folk, som Idar Kristiansen sier det.
KVENSKE NÆRINGER
«Kvenene – en glemt minoritet?» Kvenene var pionere i jordbruket i Troms og Finnmark. Deres form for jordbruk, kontinentalt jordbruk, hadde bæreevne lenger mot nord og høyere til fjells en tradisjonelt norsk jordbruk. Det var likevel innenfor håndtverk, gruvedrift og fiskeri de fleste kvener fant sitt arbeid. Konsul Crowe ved Kåfjord kobberverk skrev i 1843:Fortsett å lese «KVENSKE NÆRINGER»
Olderdalen, bygda vår 