Kategoriarkiv: Kvenenes historie

«Kvenene – en glemt minoritet?» Kvenene var pionere i jordbruket i Troms og Finnmark. Deres form for jordbruk, kontinentalt jordbruk, hadde bæreevne lenger mot nord og høyere til fjells en tradisjonelt norsk jordbruk. Det var likevel innenfor håndtverk, gruvedrift og fiskeri de fleste kvener fant sitt arbeid. Konsul Crowe ved Kåfjord kobberverk skrev i 1843:Fortsett å lese «KVENSKE NÆRINGER»

«Kvenene – en glemt minoritet?» Kvenene har sin identitet knyttet til Nordkalotten. Ottars beretning til Kong Alfred av England, fra 800-tallet, nevner kvenene som en av folkegruppene i området. De nevnes i tillegg til nordmenn og samer. De skriftlige kildene vi har fra tidlig middelalder, bekrefter at det også bodde finskspråklige grupper i Nord-Norge. DaFortsett å lese «HISTORIE»

Av forfatter Bjørn Havaas – Hvem og hvorfra er de nye menneskene i Nord-Norge i nyere tid. Krig, klima og hungersnød fremtvang flytting vestover til Nord-Norge i flere perioder inn i fjordene og på kysten som søkte lykke etter et bedre liv etter lidelser i Finland og Sverige. Det er rimelig å anta at folkFortsett å lese «Hvem og hvorfra»

Leonhard Seppala ble født i Skibotn i Storfjord og var av kvensk avstamning. Det kvenske navnet seppälä kommer av seppä ‘smed’ og endelsen -lä ‘sted’, dvs. ‘smedplassen’. Faren het Isak Isaksson Seppälä og var født i Junosuando i Tornedalen, Sverige. Moren Anne Henrikka var født Henriksdatter i Kvalvik i Lyngen, også hennes slekt har kvenske aner. Les mer om Seppola`s spennende liv ved å trykke på lengen under: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonhard_Seppala

Kvenske stedsnavn i Kåfjord angir geografiske navn i Kåfjord kommune (1940) i Troms, som finnes i der kvenske språket. Trykk i søkefeltet på kommune eller sted, eks. Olderdalen https://www.kvenskestedsnavn.no

Av Einar Niemi Ottar nr. 1 – 2008 Til tross for at kvenene har utgjort en folkegruppe i Norge i mange generasjoner, stilles det stadig spørsmål om hvem de er. Blant folk flest finnes det også ulike forestillinger om opphav og identitet. For eksempel har det vært en seiglivet oppfatning at kvenene er en «blanding»Fortsett å lese «Hvem er kvenene?»

Håvard Dahl Bratrein Det var Lyngen som blei kvenenes hovedbase, med innvandring allerede under krigstida tidlig på 1700-tallet. Hit kom de i så stort antall at de satte preg på bygdekulturen og de sosiale forhold. I 1711 ble det oppgitt 1 kvenfamilie i Lyngen, i 1718 – 4, i 1720 – 6, I 1744 varFortsett å lese «Karlsøy og Helgøy Bygdebok»