Sist på 1500 -tallet dukker kvenene opp som innvandrere til Troms og Finnmark.Kvenene var ansett som dyktige jordbrukere , noe de sikkert hadde tradisjon for før de innvandret til vårt områder. De er arbeidssomme og omgjengelige og vel ansette, både som arbeidere og naboer. Alle kvener i Norge taler norsk. men de fleste har ogsåFortsett å lese «Arkeolog Karsten Adriansen»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Kvensk tekake.
Foto: Arne Hauge Ingredienser: 1 liter hvetemel1pakke tørrgjær1 desiliter sukker100 gram smør3 desiliter helmelk0,5 desiliter lunkent vann1 teskje kardemomme (kan erstattes med saften av en halv sitron)Topping: Smeltet smør, sukker og kanel – eller du kan lage en topping av brunsukker som smeltes i smør. Framgangsmåte: Rør ut gjær i lunkent vann. Smelt smør iFortsett å lese «Kvensk tekake.»
Kvener kan være så mangt.
Åpen dag
Av og til er det godt å samles, prate med folk og få ulike perspektiver på kvensaken. Overrekkelse av dugnadspris for lang og tro tjeneste Diskusjon går livlig rundt bordene Harald Ballovarre forteller om sin kvenske mor For en utsikt Utsikt 2 Praten gikk livlig En av de store ildsjelene i parken Steinar Hansen ogFortsett å lese «Åpen dag»
Kåfjord kvenforening-Kaivuonon kvääniseura
17. september 2025 er Kåfjord kvenforening 15 år. bygdavar.com gratulerer. Vi gratulerer Kåfjord kvenforening – Kaivuonon kvääniseura – med 15-årsjubileet!Selv om vi fortsatt er en ung forening, har vi de siste årene levert mye vi kan være stolte av. Spesielt har vårt forslag om å gjøre 1. juni til en offisiell nasjonal forsoningsdag – dagenFortsett å lese «Kåfjord kvenforening-Kaivuonon kvääniseura»
Er du kven eller same?
Er du laktoseintolerant? Kvener og samer generelt er mer laktoseintolerant enn resten av befolkningen i Norge. I Finland er cirka 17 prosent av befolkningen laktoseintolerant, og blant samer er det mellom 40 og 75 prosent laktoseintoleranse. Så vet vi jo at kvener i Norge ofte også er av samisk avstamming. I den ordinære norske befolkningenFortsett å lese «Er du kven eller same?»
Kvener i Tromsø by
Astrid Andresen skriver i sin bok, Tromsø gjennom 10 000 år – Handelsfolk og fiskerbønder – om den kvenske innvandringen til byen. Hun innleder med en kort drøfting av hvorfor kvenene ikke slo seg ned i Tromsøs landdistrikter, som Sørfjorden, Hillesøy eller Tromsøysund. I stedet etablerte de seg i Tromsø by, i området der kjøpesenteretFortsett å lese «Kvener i Tromsø by»
Stolt kven
«I 2014 fant jeg fram til en fjern slektning i Wisconsin, USA. Vi fikk god kontakt og har møttes flere ganger. Han ble pensjonist i år og tok turen til Norge og videre nordover. Vi var mange i mottagelseskomiteén og besøkte også Kvenmonumentet. Det var artig det.. Der kunne vi fortelle han om våre fellesFortsett å lese «Stolt kven»
Kvenske uteleker
Kvenske uteleker fra 1940- og 50-tallet – inkluderte mange av de samme lekene som var populære i Norge og Finland på den tiden. Vi ser imidlertid regionale variasjoner og tilpasninger. Noen typiske leker var: Rolleleker: En rollelek der barn simulerte et familieliv, ofte med gjenstander fra naturen som pinner, steiner og blader som rekvisitter. En lek derFortsett å lese «Kvenske uteleker»
Kvenen Seppala
Kilde Wikipedia -verdens mest berømte hundekjører Leonhard Isaksen Seppala (født 14. september 1877 i Skibotn død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk. Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og erFortsett å lese «Kvenen Seppala»
Olderdalen, bygda vår 