Dora snakker i et intervju med Bente Imerslund om kven-saken og vår felles kvenske bestemor Rasmine Lindvall.
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Lyngen i brennpunktet.
Otto Ruge Lyngen i brennpunktet – generalstabssjefen på besøk Generalstaben ble alarmert av de lokale rapporter. Stabssjefen sjøl, Otto Ruge, foretok en befaring i Lyngen sommeren 1935 sammen med avdelingssjef Rasmus Hatledal. Ruge ble ikke beroliget av sitt møte med Skibotn. Det var som å komme til ei finsk bygd. Det var finsk språk somFortsett å lese «Lyngen i brennpunktet.»
Hvem var sjøfinner i Nord Troms?
Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkningai Kåfjord i Nord-Troms. Nemlig matrikkelen for 1723. Det er på dette tidspunkt (1723) kun 11 bosatte gårder i hele nåværendeFortsett å lese «Hvem var sjøfinner i Nord Troms?»
Lars Monsen
Lars Monsen forteller om sin kvenske bakgrunn på NRK-programmet Lindmo: Under samtalen med programvert Anne Lindmo ble tur-kjendis Lars Monsens samiske bakgrunn tatt opp. Da sa han at han bruker de sjansene han har til å vise sin stolthet over sin bakgrunn i fra nord. Så kom Monsen med følgende innrømmelse: – Jeg er heltFortsett å lese «Lars Monsen»
Pehr Mattson Tarkiainen
Visste dere at min kvenske tipp-tipp oldefar Pehr Mattson Tarkiainen blei raskt til Peder Mathiasen ta han kom til Norge i 1832. Og at hans barnebarn Mathias Hans («Lille Mattis») var konfirmert med nesten gode karakterer. Karakteren var nesten godt i kunnskap og godt i oppførsel.
Major Peter Schnitler
Qvigstad og Wiklund 1929 side 393 og 424 I 1751 ble grensetraktaten undertegnet. I oktober 1743 er han i Lyngen-området, og i hans grenseeksaminasjonsprotokoller kan vi lese at Finne- Skolemester Moens Jacobsen opplyser at det bor 24 Bue Finnefamilier, altså sjøsamer, i Kåfjord på dette tidspunkt, og 15 «bøydelappefamilier». Av disse bøydelappene er det 11Fortsett å lese «Major Peter Schnitler»
En misjonskilde fra 1724 forteller:
I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tiderFortsett å lese «En misjonskilde fra 1724 forteller:»
Kvenene var dyktige folk
Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»
Renslig, men listig og slu.
Utdrag av en artikkel av Einar Neimi fra tidsskriftet Ottar 1-2008. På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for åFortsett å lese «Renslig, men listig og slu.»
Kvensk bosetning
Deler av en artikkel av Einar Niemi i tidsskriftet Ottar 1-2008 Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord- Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvisFortsett å lese «Kvensk bosetning»
Olderdalen, bygda vår 