Olderdalen idrettsklubb arrangerte et åpent klubbmesterskap i diskgolf lørdag 16.sep. 2023.
Vinner i lengdekonkurransen ble Jørgen Gundersen med et kast på 94 meter. Øvelsen som var ny av året ble godt mottatt, men vi ser vi har forbedringspotensiale. Spesielt på gjennomføring og på måling av kastene. Vurderer kjøp av digital måleinstrument.
ÅPENT KLUBBMESTERSKAP I DISKGOLF LØRDAG 16.09.2023
RESULTATER LENGDEKAST
1
Jørgen Gundersen
94 m
2
Jesper Soleng Wilsgaard
92 m
3
Mikkel Mathisen
88 m
3
Emil Gundersen
88 m
5
Stian Larsen
86 m
5
Espen Pedersen Norum
86 m
7
Sindre Larsen
78 m
8
William Gundersen
73 m
9
Magnus Soleng Wilsgaard
68 m
9
Simon-André Larsen
68 m
11
Tom-Gabriel Johnsen
63 m
12
Ørjan Olsen
57 m
13
Stig-Inge Paul Johansen
45 m
Minner om norgesrekorden for herrer senior på 187 meter. Damer 101meter. Oversikten er noen år gamle, men den viser hvor lista ligger.
Vinner i lengdekast Jørgen Gundersen 94 meter.
Vinner individuelt gutter under 16 år William Gundersen
Steffi Mathisen vant diskgolf individuelt for damer. Arne Mathisen fikk overlevert premien på vegne av kona.
Arve Keilen vant herreklassen og hadde beste score i finale uansett klasse. Ranveig Soleng overrekker Arve sjekken på kr.700.-
Finaleheatet i herreklassen individuelt (9 kurv)Fra venstre 3. plass Magnus Soleng Wilsgaard, 2. plass Sindre Larsen, 4. plass Tom Gabriel Johnsen og vinner Arve Keilen.
Her noen bilder fra konkurransen :
Sindre Larsen
Tom Gabriel Johnsen
Rolig stemning før trekning av puljer
I 2024 vurderer vi en vårturnering i tillegg til et åpent klubbmesterskap i september.
Foranledningen til dette skrivet fra Djupvik Idrettslag var at Olderdalen Idrettsklubb (OIK) ikke hadde fått levert sine fotballdrakter til seriestart. OIK sender et skriv til Djupvik Idrettslag om å få kjøpe eller leie deres drakter. Det hører med til historien at Djupvik Idrettslag måtte trekke sitt lag fra seriespill fordi Olderdalen stilte eget lag.
Olderdalen Idrettsklubb v/ her Harald Sivertsen
Ad. Deres skriv av 11.ds. vedr., lån eller kjøp av fotballdrakter
Djupvik Idrettslag har i styremøte 24/5 d.å. behandlet rubr. sak, og hvor det ble fattet følgende vedtak:
«Styret i Djupvik Idrettslag finner ikke å kunne overdra draktene til Olderdalen Idrettsklubb, da laget muligens senere kan få bruk for disse.
Videre finner en at en ikke kan leie bort draktene for sesongen eller deler av denne.
En viktig grunn for dette vedtaket er at Olderdalen Idrettsklubb stilte seg svært avvisende når Djupvik Idrettslag forrige sesong gjorde henvendelse om økonomisk støtte til trening m.v. En kan ellers tilføye at enkelte spillere – vi understreker enkelte- fra Olderdalen Idrettsklubb viste svært liten interesse for å møte frem til ord. Fotballkamper, og dette til tross for at Djupvik Idrettslag hadde et utlegg på ca. Kr. 600,- til bare trening av disse spillere.»
Vi beklager å måtte meddele ovenstående, og vi håper at vårt standpunkt i denne enkelte sak ikke må tas ille opp, men at vi fortsatt kan regne med at den «kamerat ånd» som har rådd, fortsatt kan få rå mellom Olderdalen og Djupvik.
Dette brevet til Olderdalen Idrettsklubb fra en sint drosjesjåfør viser den anstrengte økonomien som ofte var i klubbene på bygda.
Tromsø 12.09.1969
Herr Formann v/Olderdalen Idrettsklubb
Lørdag 9/9 – kjørte min leie-sjåfør Lindvall og to andre til fergeleie på Lyngseidet. Hans opplysning var at turen var angående kamp mellom Tromsdalen og Olderdalen Idrettsklubb. Det viste seg at han hadde for lite penger til turen som kostet kr.248,- og ble skyldig kr.98,-
Dette beløp sa han Olderdalen Idrettsklubb skulle betale. Lindvall har attestert på regningen for restbeløpet.
Forholder dette seg riktig?
Visst ikke ber jeg Dem vennligst gi meg de opplysninger De måtte kunne gi meg angående han. Har brakt i erfaring han skal gå på skole her i Tromsø, og hvilken? Da jeg vil henvende meg til kriminalpolitiet med hans kreditt-bevis.
Jeg ble stolt å glad da jeg leste anmeldelsen av boka Truls over Grønland. At jeg har gitt Truls hyggelige fotballminner, er jeg både stolt og glad for. Her et utdrag fra boka: «Men det var flere som hadde noen kilo ekstra i oppveksten i Tromsø, og det var ikke noe hinder for å dyrke sporten jeg elsket. Jeg var en ganske normal gutt og skilte meg ikke ut på noen som helst måte. Som smågutt spilte jeg midtstopper på Fløya i helgrønn drakt, og vi ble kretsmestere i 1984. Det var en fantastisk opplevelse, mye på grunn av treneren vår. Svein Soleng var en trener som tok like godt vare på alle, jeg var ikke den beste spilleren, men han fikk alle på fotballaget til å føle seg like bra. Det er en prestasjon jeg aldri glemmer.»
I 1962 fant en guttegjeng en kvernstein (to steiner) på sørsiden av den gamle samlingsplassen «Elvegropa.» Guttene fikk steinene ned til gården Brannfjell. Der tante Solveig raskt malte de røde og brukte dem som blomsteroppsats i 60år.
Til venstre i bildet kan dere skimte kvernsteinen. Foto Rita Brannfjell
Solveig døde for noen år siden og hagen og blomsteroppsatsen forfalt. Jeg tok kontakt med Rita Brannfjell og spurte om vi kunne få disponere kvernsteinene. Hun ringte sine søsken og fikk OK. Ikke bare det.. Rita gav oss også lov til å benytte oss av det fine område ved Nommedalselva.
Vi spylte steinene reint for mold og sand. Og fram kom det flotte godt bevarte kvernstein.Vi skjønte at vi hadde noe spesielt å vise fram.
Trykk på bildet for å se videoen!
Nydelig stein selv om understeinen var knekt i to deler. Foto: Svein Arild Soleng
Jeg tok bilder fra flere vinkler og sendte det til Universitetet i Tromsø og NGU i Trondheim. Etter kort tid fikk jeg svar: Det var et smykke av en kvernstein. Fagpersonene var overveldet av å se en så fin og godt bevart kvernstein etter 300 år.
Mail fra Knut Alstad NGU:Takk for veldig gode bilder! Dette er en overstein med en utforming som er veldig lik de fleste fra Selbu. På nærbilder ser en den karakteristiske krystallformen til mineralet staurolitt i en mørk grunnmasse. Dette er med stor sannsynlighet en stein fra Selbu. Du kan gå over overflaten på oversiden med skrålys og se om den er merket med initialer og/ eller et nummer. Da kan Historielaget i Selbu muligens gi detaljerte opplysninger om årstall og hvilken kjøpmann som solgte den.
Likheten med steinen fra Selbu er slående, se under!
Vi hadde dårlig med penger og ble enig om å lage et opplegg av gjenbrukte ting. Ranveig fikk raskt tak i noen flaggstenger fra gamle Alskog Gjestgiveri. Av Sigbjørn Thommassen fikk vi noen gamle telefonstolper.
Så.. ut av intet kommer en privatperson og tilbyr oss 30 000 kroner. På en betingelse: Vi måtte gjøre det skikkelig. Han kom med flere gode tips og deltok aktivt i planlegginga. Noe av det vi hadde fått opp, rev vi ned. Men, vi visste at vi måtte bruke pengene fornuftig. Vi hadde tidligere fått et tilbud fra et firma fra Finnsnes på kr.90 000.
Det var viktig for oss å lage et sikkert og stødig opplegg. Vi kunne ikke fått en bedre mann enn Steinar Hansen, en forskalingssnekker i verdensklasse.
Steinar har revet forskalingen og er rimelig fornøyd.
Hans Emil Mathisen og Steinar Hansen.
Svein Arild Soleng er fornøyd med monumentet
Lørdag 2. september 2023 hadde vi en flott åpningen der75 personer fra hele Kåfjord møtte opp.
Ordfører Isaksen Lyngstad foretok den offisielle åpninga.
Elling Vatne taler på vegne av Kåfjord Kvenforening
Når jeg ser tilbake må jeg først og fremst få takke de som har bidratt: Tom Soleng Furseth, Rita Brannfjell, Steinar Hansen, Ranveig Soleng, Leikny Soleng, Arnfinn Soleng, Ruth Lindvall, Hans Emil Mathisen, Anders Mathisen, Odd Asbjørn Hansen, Sigbjørn og Vidar Thomassen, Myrvoll Maskin, Senter for nordlige folk og ikke minst hele familien Brannfjell/Hansen.
Da avslutter vi med det fine diktet av Marie Konstanse Skogstad fra boken Tanker om et tapt språk eller Ajatuksii menetetystä kielestä
I 60 år fungerte den som en rødmalt blomsteroppsats i en hage i Olderdalen. Nå er kvernsteinen som trolig er fra 1700-tallet blitt et symbol for den kvenske historien i Kåfjord.
– Den har stått i mamma sin hage, i 50 – 60 år eller noe sånt, veldig lenge i hvert fall. Vi har ikke tenkt på at det var en kvernstein og at den hadde noen verdi, sier Rita Brannfjell.
Nå er steinen blitt det sentrale elementet i et monument over den kvenske historien i Kåfjord.
– Det er på sin plass at vi i Kåfjord får sånne møteplasser hvor vi kan synliggjøre og fremme den delen av vår kulturarv, sier ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad.
Lyngstad var den som fikk æren av å «avduke» monumentet lørdag. Det skjedde ved at en bøtte vann blei slått over den. Det var symbolsk, sa primus motor for arbeidet med monumentet, Svein Arild Soleng, som leda seansen i Nommedalen.
– Vi har en bøtte med vann som man slår over kvernsteinen som symbol på den krafta og energien som ligger i vannet, det som dreiv kvernsteinene rundt og skaffa mat til folket langs fjorden, sa han til de frammøtte.
Kvernsteinen som har fått plass i monumentet blei funnet i 1962. Man kjenner ikke den konkrete opprinnelsen til denne steinen. Foto Laila Lanes/ NRK
Nommedalselva var på 1700-tallet viktig med flere møller der folket kunne kverne kornet de dyrka, en tradisjon kvenene hadde med seg fra Tornedalen.
Det er funnet flere kvernsteiner i området, sier Soleng.
Rundt 50–60 var møtt opp for å overvære avdukinga av monumentet. Foto Laila Lanes/NRK
– Det kan virke som at Nommedalselva har vært et senter for maling av korn. Vi leser blant anna i historien at en båt på vei over fra Manndalen for å få malt kornet sitt forliste på fjorden og alle tre omkom. Så her er en rik historie om kvernstein og møller og sånne ting.
Steinen som da blei funnet tilhørte trolig Jacob Olsen Kven som levde her i siste halvdel av 1700-tallet. Det har Nord-Troms museum konkludert med.
Olsen bodde på gården Storslett som ligger mellom Olderdalen og Nommedalselva. Det er blant anna registrert at han betalte kvernskatt i 1787.
Både Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget var inne i bildet da man skulle identifisere steinen, og konklusjonen blei at den trolig var kvensk.
Sametinget skrev i sin vurdering at det var korndyrking i samisk bosettingsområdet, men at korndyrking og kverning av korn har vært en mer sentral del av kvensk kulturarv i Kåfjord. Derfor blei steinen ikke definert som samisk kulturminne.
Kvernsteinen som blei funnet i 2022 og som trolig tilhørte Jacob Olsen Kven, han levde på 1700-tallet. Foto: Kåfjord kommune
En ny giv for kvensaken
For Svein Arild Soleng har arbeidet med plassen vært nærmest altoppslukende i det siste. Og mange har vært innom på plassen, mellom E6 og fjorden, og lurt på hva de holder på med.
– Det har vært utrolig artig å jobbe med det her. Det har vært diskusjoner og noen har sagt at det er på tide at vi kvener også får noe. Det har vært så positivt at det har vært gøy å holde på.
Leder for Kvenpolitisk utvalg, Elling Vatne, er også leder i Kåfjord kvenforening. Han mener dette er en ny giv for kvensaken i Kåfjord og gleder seg over frammøtet.
– Det er veldig trivelig at så mange har møtt fram. Det viser at det er interesse for den kvenske kulturen og den kvenske historien ikke minst. Den har vært forsømt veldig lenge. Dette monumentet bidrar jo til at vi får noe synlig, et synlig monument for å vise folk at det eksisterer en kvensk kultur fortsatt.
Elling Vatne i Kåfjord kvenforening som tok initiativet til å få et eget monument. På plakatene finnes også informasjon om Kåfjords kvenske historie. Foto: Laila Lanes/NRK
– Dette ville mamma ha likt
Steinen i monumentet er altså en annen en den som blei funnet i 2022. Opprinnelsen til denne vet man ikke sikkert, men den blei funnet i 1962 av en guttegjeng på tur og frakta ned til gården Brannfjell.
Den er trolig produsert i Selbu. Også den kan være Jacob Olsen Kven sin, ettersom man tror at det bare var han som hadde ressurser til å få den til Kåfjord, mener Soleng.
– Men vi vet ikke sikkert, sier han.
I hvert fall kunne han fortelle hvilken skjebne kvernsteinen i første omgang fikk.
– Tante Solveig malte den raskt rød og der sto den som en blomsteroppsats i 60 år, fortalte han til de frammøtte, noe som brakte fram smilebåndet.
Rita Brannfjell, som er dagens eier, er glad for at den nå er blitt monument.
– Jeg syns det er helt fantastisk, og det ville mamma også ha likt hvis hun hadde levd enda. Det er veldig godt jobba, det har vært mange folk i sving og de har gjort del veldig fint, sier hun.
Rita Brannfjell forteller at kvernsteinen blei brukt i hagen til hennes mor. Foto: Laila Lanes/NRK
Brannfjells mor var av kvensk og norsk avstamning, som mange i området her var.
– Jeg ser fram til at vi kan se på flere muligheter de neste årene til å skape flere slike møteplasser, sier ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad.
Artikkelen er hentet fra NRK.no/Troms v/Laila Lanes
Funn fra Nord-Troms museum om kvernsteinen funnet i 2022
Jacob Olsen Kven
Ekspander/minimer faktaboks
«I Lyngen bygdebok står følgende (Lyngen bygdebok bind II s. 136) om gården Storslett gnr. 9. L.nr.171 «I 1787 var Jacob Olsen betaler av kvernskatt, og ledingsskatt blei betalt samme år av; Anders Andersen, Mogens Jacobsens enke, Ole Mortensen og Jacob Olsen. Morten Mogensen og Jacob Mogensen var fattige og derfor fritatt denne skatt.»
I 1801 er familien Olssen oppført i folketellinga som kvenske folk. De tre barna Rachel, Berret Maria og Anne Hellena bor sammen med faren Jacob og mora Berret Andersdatter. De har også en fosterdatter og tjenere i husholdet. De driver fiske og gårdsbruk.
008 Jacob Olssen – 0003 Storslet – 003 Kogfiorden – Tellingskretsoversikt – Folketelling 1801 for 1938P Lyngen prestegjeld – Digitalarkivet.
Jacob var en stor bjørnejeger. I 1806 solgte han to skinn av bjørn skutt i Manndalen, i 1810 fanget han bjørn i saks på Nordnes og i 1825 og 1826 fanget han en halvvoksen og en fullvoksen bjørn i jern. Da han fanget den siste bjørnen var han 75 år gammel.
I 1816 betalte Jacob sølvskatt.
I 1836 ble gården Kroken skilt ut fra gården Storslett. Samme år ble Jacob Olsen fritatt for å betale leidingsskatt på grunn av fattigdom. Da var han 85 år. Han døde 8. mai 1842, 92 år gammel. I kirkeboka ble han betegnet som «fattiglem» ved begravelsen.
I et notat i arkivet finner vi følgende informasjon fra 1982: «Kornmølle ved Nummedalsbrua oppover 200 meter ved en foss. 2 møllesteiner fra 1700- tallet, bruk sist midten av 1800-tallet? Brannfjell som eier.
Båt fra Manndalen skulle over med korn, forliste midt på fjorden- alle omkom. Skjedde rundt slutten av 1700-tallet».
Vi regner det derfor som mest sannsynlig at kvernsteinen har hørt til den overnevnte Jacob Olsen. Steinen eies av grunneierne og det er opp til dem hva som skal skje videre med steinen.»
Olderdalen, bygda vår 