Artikkelen er delt fra NRK Kvensk/ NRK Kvääni v/Tomi P. Vaara

Foto: Tomi P. Vaara

Viktig at vi har en dag som minner oss om at forsoning ikke skjer bare her og nå, mener Kåfjord kvenforeningen.

Elling Vatne og Svein Arild Soleng fra Kåfjord kvenforening

Foto:Tomi P. Varra/NRK

I 2023 var 1. juni en av de viktigste dagene for samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Da overleverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport som blant annet gransket fornorskingen overfor disse gruppene, og foreslo tiltak som kunne bidra til forsoning mellom dem og staten.

Nå foreslår den lokale kvenforeningen i Kåfjord at denne dagen bør bli en offisiell nasjonal forsoningsdag. 

Lederen Elling Vatne sier at forsoning ikke er noe som bare skjer her og nå. Det er noe som man kontinuerlig må komme tilbake til og jobbe med. 

– Derfor er det veldig viktig at vi får en egen dag når man bli påmint om det arbeidet som man må gjøre, forteller han når NRK Kvensk møter ham i Tromsø.

Tiltak som bidrar til forsoning 

Forslaget er et av de innspillene foreningen sendte inn da moderorganisasjonen Norske kveners forbund ba sine lokallag om å kommentere kommisjonsrapporten.

I tillegg til tiltak som kunnskapsheving og nasjonal satsingen på språkopplæring, hadde forsoningsdagen bidratt til forsoning mellom de berørte gruppene og staten, mener foreningen. 

– Og også mellom samer, kvener og nordmenn, legger styremedlem Svein Arild Soleng til. 

Kåfjord kvenforeningens forslag til tiltak

– Godt samarbeid mellom de samiske og kvenske miljøene.

– Grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering må styrkes

– Politikere og myndigheter må medvirke til jevnlige kvenske innslag i radio og TV.

– Et nasjonalt kompetansesenter om fornorsknings-politikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, må etableres i Kåfjord.

– En nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring i kvensk språk fra barnehage til voksenopplæring

– Museer og biblioteker gi større plass for faste kvenske utstillinger. Spesielt gjelder det Norges Arktiske universitetsmuseum UIT i Tromsø og Nasjonalmuseet i Oslo.

– Kirkebøker i kvenske områder må digitaliseres

Han vil også tenke litt videre. Forsoningsdagen kan bli en dag som også kan minne oss om andre konflikter i fortiden og fremtiden hvor forsoningen måtte oppnås, sier han. 

– Det kan gjelde både homofile, heterofile, nordmenn, samer og folk fra alle nasjoner. En merkedag.

Usikker på forsoningsdag

NRK Kvensk har tatt kontakt med noen samiske organisasjoner for å høre hva de mener om forslaget til foreningen. 

Henrik Olsen, styremedlem ved Ivgu Samesearvi og sametingsrepresentant for NSR, mener det en god idé med en offisiell dag som markerer og minner om fornorskingen.

Ifølge Henrik Olsen uttaler han seg på vegne av seg selv. Han er styremedlem i Ivgu Samesearvi, et samisk lokallag for alle i Lyngen regionen, og sametingsrepresentant for NSR i Gáisi valgkrets.FOTO: DRAGAN CUBRILO / NRK

Om det skal være en forsoningsdag, er han imidlertid ikke sikker på om man er moden for å benevne det som ennå. 

– Da må man helst være enig om forsoning, og hva det innebærer og forplikter, skriver han i en e-e-post. 

Ifølge ham kan det bli for lettvint å bare innføre en nasjonal forsoningsdag uten å være enige om premissene og hvorfor man skal ha det. 

– Hvilke dato dette skulle være må også eventuelt diskuteres. Det kan være flere historiske begivenheter som må kunne vurderes.

Går på høringsrunde

Forslaget og de andre innspillene til foreningen skal nå på en høringsrunde i lokalforeningene til Norske kvener forbund. Det forteller nestleder ved forbundet, Unni Elisabeth Huru i en e-post. 

Hun sier at forbundsstyret tenker at forslaget er godt, og at det setter lys på viktigheten av det som er satt i gang etter at kommisjonen leverte sin rapport.

Ifølge nestleder Unni Elisabeth Huru skal lokalforeningene være involvert i arbeidet inn mot myndighetene. – De skal ha en reell innflytelse på innspillene som blir sendt fra forbundet til kontroll- og konstitusjonskomiteen. FOTO: RIKKE ERIKSEN

– En slik markering vil gjøre at vi ikke glemmer. I forslaget ligger også en anerkjennelse av at vi må se framover, og finne fram til forsoning, skriver nestlederen.

Om forslaget om forsoningsdagen også blir godt mottatt på høringsrunden, blir det og de andre godkjente innspillene sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Det er komiteen som skal behandle rapporten og komme med sine innstillinger før Stortinget i plenum vil fatte eventuelle vedtak. 

– For å rekke en endelig godkjenning i forbundsstyret, har vi i dag sendt en henvendelse til komiteen der vi har bedt om å få en utsettelse til 22. mars, skriver Huru.