Russisk okkupasjon.

Visste dere at en del av Finnmark var okkupert av Russland i perioden 1470-1495. Historikeren Håvard Dahl Bratrein belegger det med innholdet i et brev fra det danske til det svenske riksrådet i 1496. Brevet, som tidligere ikke er blitt vurdert av historikere, oppgir at 40 mil av Norges rike i lang tid hadde vært okkupert av storfyrsten av Moskva, men at området var blitt gitt tilbake til Norge ved fredstraktaten av 1495.

Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 207

Boplasser/Stedsnavn

På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering av Kofiord til Kåfjord synes. sikker ut fra samsvar i skrivemåten. I svenske skattelister fra 1596 er Kåfjord også omtalt som Kainwono. Samene i Kåfjord er i de svenske skattelistene kun oppgitt med områdebetegnelsen Kåfjord, uten nærmere bosted. Det er derfor vanskelig å stedfeste boplasser i dette området. De svenske fogdenes bruk av navnet Jucki har trolig opphav i navnet Jyykeän som er kvenenes navn på fjorden Lyngen, mens Jyykeänjokeen saaka var den gamle kvenske navneforma på Skibotnelva. Musikowonomå være et forsøk fra de svenske fogdenes på å skrive det samiske navnet Mos´ka-vuodna på Sørfjord/Ullsfjord.

Kilde: Nord Troms Regionhistorie.

Lyngen-området

Lyngen-området sto seinere sentralt i kampen om samene på Nordkalotten og skattlegginga av dem på 1500-tallet fram til 1613. Boka tar opp hvordan handelen i de svenske, finske og norske lappmarkene blei drevet og organisert på Nordkalotten, hvor markedsplassen i Skibotn inngikk i et nettverk med mange andre markedsplasser. Den sjøsamiske kulturen hadde i eldre tid ei heilt spesiell ressurstilpasning, hvor flytting rundt mellom fleire sesong-boplasser sto sentralt for å øke fôrtilskuddet til husdyr.

Boka det henvises til er Lyngens Regionshistorie bind 1

Kåfjord kirke, Olderdalen 75 år.

Den 19.juni 1949 ble Kåfjord Kirke, Olderdalen vigslet. Det er med andre ord 75 år siden Olderdalen fikk sin egen kirke. Jeg håper menighetsrådet kjenner sin besøkelsestid å arrangerer en skikkelig kirkejubileum

Kåfjord kirke, Olderdalen

Kirken ble reist på initiativ fra innbyggerne i Olderdalen, og det var et imponerende eksempel på fellesskapets kraft. Innsamlede midler, inkludert gjenbruk av materialer, bidro til å gjøre prosjektet mulig. Skolestyrer Peder Soleng fortjener stor ære for sin rolle i å realisere byggingen av kirken. Men også bygdefolket viste betydelig dugnadsånd og engasjement. Store deler av arbeidet med kirken ble gjort på dugnad, noe som vitner om et sterkt samhold og fellesskap i lokalsamfunnet. Det er takket være slike felles innsats og samarbeid at kirken kunne bli en realitet, og det er noe å være stolt av.

Olderdalen kirkeforening, Sanitet og Pikeforeninger i Olderdalen, Kroken og Nordmannvik fortjener ros for den formidable innsatsen de gjorde for å skaffe midler og utstyr til kirken. Deres engasjement og dedikasjon har vært uvurderlig for at prosjektet lot seg gjennomføre. Det er takket være deres arbeid at kirken nå står som et symbol på samhold og fellesskap i lokalsamfunnet.

Det var utrolig hjertevarmende å se at gaver strømmet inn fra hele landet, til og med fra Amerika. Henrik og Marie Slettvoll bidro med en vakker gammel lysekrone. Ingrid Marie Bjørn, håndarbeidslærerinnen, beriket kirken med en nydelig alterduk. Ester Hegg fra Oslo viste også sin generøsitet ved å donere to lysestaker til bruk ved bisettelser, en gest som ble verdsatt av lokalsamfunnet.

Giverviljen og dugnadsviljen var enorm. Det er gjennom deres generøsitet og engasjement vi fikk bygget kirken i Olderdalen i en ellers vanskelig tid, like etter krigen. Takk til hver enkelt bidragsyter for deres verdifulle innsats.

Badsturegler

badstue – Store norske leksikon

Med deres Baden er Omgangen følgende:

Badestuerne er en liden Ovn af Graasten. Efterat denne er vel opildet og Røgen borte, staa eller hænge de sig nøgne oven over Ovnen paa Bjælker, den hede Ovn overgydes med Vand og giver da en fugtig og hed Damp.

Med Risqviste pidske de sig ganske sagte.

Naar de gaa ned igjen af Badstubjellerne gyde de koldt Vand over sig eller løbe lige hen til en nær Bæk, Nogle vælte sig i Sneen om Vinteren.