I 2005 ble en turgruppe for voksne etablert med mål om å tilbringe en uke i august på turer i Nord-Norge. Siden oppstarten har gruppen også besøkt Rondane, Svalbard og Østerrike, samt dratt på cruise langs Rhinen. I august 2024 møtes vi i Bø i Vesterålen for å minnes og mimre om de fantastiske turene vi har opplevd. Det ble til sammen 15 turer.

Vi kalte oss «Turlandsdelslaget» og på bildet ser vi fra venstre: Jan Rolandsen, Jan Marhaug, Ottar Rønning, Kurt Øien, Britt Øien, Berit Tessem Marhaug, Leikny Moe Soleng, Sissel Lund, Karin Rolandsen, Gunnhild Rønning og Erik Lund. Sittende på steinen: Alf Per Johansen og Tordis Johansen.

Mariann og Harald Otto Pedersen, Marith og Viggo Berg Johansen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Svein Arild Soleng.

Den første turen gikk til Bilto i Nordreisa kommune i 2005. Det var en flott tur, men den ble dramatisk da fire av fem kanoer kantret i den flomstore Nordreisaelva. Heldigvis endte det godt.

Her blir vi fordelt i fem båter. Vi hadde kanoer i elvebåten da guttene skulle padle fra Naustneset og ned til Bilto.

Det hadde regnet kraftig på natta og vannføringen i elva var stigende.

En spennende båttur. Vi ser ryggen til Jan M.

Berit, Sissel og Leikny ved Mollisfossen.

Etter besøket ved Mollisfossen kjørte vi videre med båt til Naustnesset, deretter gikk vi til fots til Imofossen.

Karin ved Imofossen.

Turen til Imofossen var en uforglemmelig opplevelse. Ved Naustnesset ventet elvebåtene på damene, mens vi gutta og Mariann skulle padle nedover elva. Vannstanden var omtrent 60 cm høyere enn normalt. Allerede ved Lorrieholmen kantret den første båten, og deretter kantret ytterligere tre båter. Alle klarte å komme seg i land på en øy som heter Siuranpyorret. Den femte båten fortsatte nedover elva for å hente hjelp, og alt gikk bra til slutt.

Damene på tur til Sarafossen

Godt humør og stemningen var stigende.

Dansen fortsatte ut i de små timer.

En fin tur i vakre Nordreisadalen.

I august 2006 var vi igjen på tur. Denne gangen skulle vi gå fra Kautokeino til Sappen Leirskole i Nordreisa. En lang tur over vidda.

Vi hadde base på Sappen Leirskole, men vi hadde leid oss en buss som skulle frakte oss til Kautokeino.

Vi stoppet i Alta hvor Gunnhild og Ottar har ei datter som gruppen besøkte. Hun hadde nylig fått en baby, så det var stor stas.

Vi besøkte Juhls sølvsmie før vi fortsatte videre.

Her er vi kommet fram til Reisavann. Mygga ønsker oss velkommen.

Ottar inntar kveldsmaten.

En fantastisk kveld ved Reisavann. Sola gikk ned og månen kom opp. En uforglemmelig øyeblikk.

En fantastisk kveld går mot slutten.

Dagen etter var vi igang. Elver måtte krysses og Finnmarksvidda ventet.

Neste overnatting ble gjort ved Arthurgammen.

Vi nærmer oss sivilisasjonen.

Hengebrua ved Nedrefosshytta.

Sappen leirskole

Så var det middag.

År 2007 gikk vi fra Kilpisjavri til Signaldalen.

Båten «Malla» tok oss over Kilpisjavri til Treriksrøysa. Et punkt der Norge,Sverige og Finnland møtes.

Etter 15 minutters gange nådde vi selve grensemerket.

Grensepunktet ble første gang markert med en steinrøys i 1760-årene og lå da ved østenden av Golddajávri. Punktet har vært flyttet flere ganger siden, men har hele tiden ligget rundt østenden av Golddajávri.

Grensemerket ligger på en liten holme ved Golddajávri. Det var her vi opplevde to damer sørfra som spurte en same: «Går det ant å drikke det vannet her»? «Her skal du bare drikke, her blir det aldri tomt, sa samen.

Vi krysset grensen mellom Norge og Sverige. Etter et besøk på Sveriges nordligste fjellstue, «Peltsastugan», fortsatte vi langs europas lengste morenerygg som strekker seg 7 kilometer mot den norske grensen. Stien følger toppen av ryggen, som har bratte og høye sider. På begge sider av ryggen ligger vakre gress- og lyngsletter, og lengre borte skimter vi høye fjell.

«Peltsastugan» spilte også en stor rolle under krigen.

7 kilometer lang morenerygg.

Et slit..

På de øverste toppene blåste det kraftig

Fant litt ly i ei dyp søkk i terrenget.

Etter ei «hiva» kveld ved Gappohytta, våknet vi til et nydelig vær.

Her står vi ved «Piggstein» og har ca. 2-3 timers gange ned til Signaldalen.

Vel nede ved Signaldalen må Harald Otto se hvor langt vi egentlig har gått.

Fantastiske Otertind (1354moh.) sett fra Signaldalen.

Kald pils på Lyngskroa etter en fin tur over fjellet.

Etter en god dusj var det middag.

I 2008 var vi klar for selveste Svalbard. Vår guide Sannes tok oss til startpunktet ved Todalen.

Første rast. Været er fint og humøret er på topp.

Todalen var en lang og kjedelig dal. Ensformig og mye stein.

Pause ved ei lita hytte øverst i Todalen.

Nederst i Fardalen rastet vi for natta. Det var en sliten gjeng som krøp ned i soveposene.

En siste liten skål…

Turleder Sandmo var nøye med å sikre teltleiren. På Svalbard er det vanlig å sette opp snubletråder for vern mot isbjørn. Snubletrådene utløser bluss som skremmer isbjørnen og varsler dem som sover i teltet.

Dagen etter begynte oppstigningen til Longyearbreen. Det var et slit..

Mariann og Harald Otto.

En liten pause på breen før vi begynner nedstigningen mot Longyearbyen.

Etter en dusj er vi klar for middag.

Humøret er på topp.

Barentsburg er en gruveby ved Grønfjorden i Nordenskiöld Land på Svalbard, med om lag 400 innbyggere, nesten utelukkende russere og ukrainere. Folketallet har sunket jevnt siden toppen på 1970-tallet da det var om lag 1.000 innbyggere i tettstedet. 

Båttur til en av de mange isbreer på Svalbard

Cognac med is fra breen er ganske vanlig på slike turer.

I 2009 besøkte vi hytta til Mariann og Harald Otto ved Dversetvatn i Saltdalen

Fisketur.

Fin tur, men en våt avslutning.

I 2010 gikk turen til Ongajoksetra i Mathisdalen utenfor Alta.

Første turmål var Fiskarvannet. Litt bratt i starten, men ellers nydelig tur.

Viggo og Erik er fornøyd.

Lite fisk, men da er pølse på spidd et godt alternativ.

Vel nede var det tid for kaffe på trappa.

Dagen etter var det tur til Nord-Europas største elvegjel, Alta canyon. Du må passere myrområder, men området er godt tilrettelagt med klopping og merking. Fra endepunktet er det satt opp et gammelt gjerde ved kanten – og herfra og ned til elva er det godt over 100 meter. Her er også benker og bålplass. Noen valgte å gå opp til Nordlysobservatoriet ved Halde.

Fin tur!

I 2011 var vi klar for Kråkeslottet på Senja. En helt spesiell plass som må oppleves.

Solnedgangen fra Kråkeslottet er spektakulær

Et av soverommene.

Her en annen

Bading og bryggekos

Blomsterpikene Sissel og Mariann

Turer i fantastisk Senja-natur var det daglig

Fint vær og mange gode samtaler.

Middag og underholdning var det hver kveld.

Noen ble veldig amorøs utover kvelden.

Nye turer.

Senja i godt vær er fantastisk.

I 2012 møttes vi på den gamle prestegården på Kjerringøy. Gården er bygd på 1880-tallet og ligger noen hundre meter fra Kjerringøy gamle handelssted. Hovedhuset har fire soverom, to stuer, kjøkken og et stort kontor i tillegg til bad og toaletter. Fjøset er innredet med fire soverom, kjøkken og oppholdsrom.

Det ble etter hvert en tradisjon med et glass «fjellbekk» som velkomstdrikk.

Viggo valser opp med fløytespill av høy kvalitet.

Denne gangen opplevde vi turer både på fjell og strand.

Og så var det mat.

Med bløtkake med selvplukket blåbær som dessert

Hvor fru Rolandsen egentlig fant denne er et mysterium

I 2013 møttes vi i Hattfjelldal

I Hattfjelldal ble det mye fisking og turgåing. Når jeg ser bildene i dag er jeg imponert hvor mye fisk vi fikk.

Oterfiske fra båt er en effektiv fiskemetode.

Dagens fangst.

I 2014 reiste vi utenlandsk til VM byen i alpint i 1958, Østeriske Bad Gastein. Toni Sailer og Inger Bjørnebakken store VM. En fantastisk by med gode turmuligheter, også sommerstid.

Underholdning av høy kvalitet hver kveld.

Ottar Rønning forteller levende om Knut Hamsunds liv og virke. Gården Rønningen hadde nær tilknytning til Hamsund gård.

I skogen fant vi små lommer der dem serverte øl.

Etter en utflukt havnet vi her, i en mørk grotte i skogen. Alle ser spente ut og lurer på hva som skjer… Stemningen tok seg opp da vi fikk mat og god trekkspillmusikk. Våre egne folk bidro på men mesterlig måte.

Flott natur på ca. 1000meters høyde.

Viggo og Leikny har nådd toppen.

Stadig overraskelser på underholdningsfronten

En meget vellykket tur til Østerrike. Og takk til den lokale pubeieren som tok i mot oss på en god måte.

I 2015 gikk turen til Tranøy og Tranøy fyr i Nordland. Tranøy, eller Tranøya, er ei bygd i Hamarøy kommune i Nordland.  

Her har vi funnet sangbøker i et gammelt bedehus.

Imponerende kunstutstilling på svabergene ved Tranøy.

Tranøy fyr er en flott plass for ferie og rekreasjon. Med turmuligheter til fjells og langs sjøen.

Her ser det ut som «fjellbekken» nytes.

Forsvarskjempen Jan Rolandsen har fortsatt magemusklene i orden. Berit sliter.

På tur.

Fjell og sjø i god forening.

I 2016 gikk turen til Jergul Astu som ligger i den lille bygda Jergul i Karasjok kommune, ca. 4 mil fra Karasjok mot Kautokeino. 

Jergul ligger ca 135 moh ved elva Iesjohka hvor Tana vassdraget begynner.

Nydelig kveld og alle koser seg med myggolje og noe godt i glasset.

Iesjohka ligger blikke stille.

Neste dag var det på tur.

Vinden økte på og det begynte å regne.

Dagen etter var vi på tur igjen. Været var bra slik at vi fikk grillet pølser. Senere på dagen besøkte vi og fikk omvisning på Sametinget.

2017 var en del av turgruppa på tur i Rondane. Vi har lite bilder fra den turen.

I 2018 var vi fulltallig igjen. Vi leide oss inn på flotte rom på Bjørkliden i Sverige.

Alltid godt å møtes.

I 12 år har vi gått på tur. Det merkes at vi er blitt eldre, spesielt i bakkene.

De aller sprekeste gikk til Låktajohki fjellstue.

Så er vi kommet til 2022. Vi har hatt et opphold på fire år og har lyst til å ha oss en rolig tur på Rhinen. Det gikk fint selv om vi var uheldig med været.

Lagbilde med reiselederen i forgrunnen.

Vel blåst! Vi ses på Skagakaia i Bø i Vesterålen, august 2024.