Et minne kan innebære å huske hendelser, opplevelser, atferd og personer.

Et minnesmerke er en utformet gjenstand som er varig plassert i det offentlige rom for å minne om en person eller en begivenhet.

I denne artikkelen har jeg forsøkt å bevare minner som er kommet på stein eller satt i ramme.

Tar gjerne i mot tips om det skulle være flere.

M/S Jøvik,s Forlis

Denne minnesteinen er reist av familie og venner i 1986 og står vakkert til på kirkegården i Djupvik der de fleste av mannskapet hørte til.

Den 110 fot store fraktskuta «Jøvik» av Kåfjord forliste ved Mylingen ved Kvaløya ved Hammerfest den 4.februar 1956. Alle ombord omkom. Frakteskuta var eid av skipper Odd Gaare fra Djupvik. De øvrige mannskapet var: Kristian Paulsen, Djupvik – Olav Olsen, Djupvik – Ingvald Isaksen, Rotsund – Petter Henriksen, Olderdalen – Roald Jakobsen fra Uløybukt

Anton Danielsen Meedby

Denne minnesteinen står inne på Djupvik kirkegård. Reist av venner.

Anton Danielsen Meedby, eller Ant. D. Meedby som ble hans forkortelse, var født i Salangen 25. juli 1884. Han ble ansatt som lærer og styrer ved Djupvik skole i daværende Lyngen kommune i 1909.

Meedby var politisk interessert og blei tidlig medlem av Lyngen herredsstyret. Han var dyktig og ble tidlig valgt som ordfører, varaordfører og medlem i en rekke råd og utvalg.

Ant. D. Meedby var stor pådriver for at Kåfjord skulle bli egen kommune. I 1930 var det klart, Kåfjord ble egen kommune og Meedby ble ikke uventet valgt som kommunens første ordføreren.

Spåkenes kystfort

Kåfjord kommune har satt opp flere informasjonsplakater på stedet.

Spåkenes kystfort var et militært festningsanlegg i Nord-Norge, bygget av Nazi-Tysklands okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig. Fortet lå på Spåkenes-halvøya og hadde stor rekkevidde som dekket store deler av Lyngenfjorden.

Flere av installasjonene er godt bevart.

Minneplate ved Engenesvannet.

Minneplata står ved Engenesvannet ca. 2 timers gange fra E6.

Ved Engenesvannet under fjellet Sorbmegaisa i Djupvik er det satt opp ei minneplate etter de fem skituristene som tragisk omkom i et snøras i 2012. Minnesmerket besøkes årlig av de pårørende som kommer for å hedre og minnes sine kjære.

Årøyholmen friluftslivsområde

Friluftsområde er sikret med statlige midler og forvaltes av kommunene Kåfjord, Lyngen og Storfjord.

Årøyholmen friluftsområde er blitt et flott sted for rekreasjon og hvile for folket langs Lyngenfjorden.

Sovjetiske krigsfanger

Gravplass på Årøya eller Årøyholmen i Troms. To sovjetiske krigsfanger ble gravlagt her. Gravene er ikke flyttet etter 2. verdenskrig. Makarov var russer og Zajtsjikov var Hviterusser.

Slike monumenter kan hjelpe oss å reflektere over fortiden, lære av den, og sørge for at vi ikke glemmer viktige hendelser. Det gir også en mulighet for kommende generasjoner å få en visuell og håndgripelig forståelse av historien.

Torvarbeid på Dalbakken i Olderdalen.

Torvarbeid på Dalbakken i Olderdalen. Dette arbeidet tok slutt ca. 1960.

Gammel bosetting.

Gammel bosetning på Dalbakken fra 17-1800 tallet. De siste som bodde der var en familie, av muligens kvensk opphav. Bygdefolket snakket om «Robban»

Gammel flyttsamisk bosted.

Flyttsamefamilien Juuso holdt til ved Heasttageađgi (Hestestein) ca. 4 kilometer opp i dalen. I 1955 flyttet familien ned til bygda og bosatte seg ved munningen av Olderdalselva. Under Melen.

Sennagressmyrer.

Sennegressmyrer var svært viktig for befolkningen i Olderdalen. Oppe i Olderdalen var det 5-6 km lange myrerpå begge sider av elva. Det ble sagt at en vanlig familie brukte ca. 50-60 kg ferdig behandlet sennegress.

Stin-Ella sullo.

Ved Badjegieddi kan en fortsatt se rester av en svært gammel samisk bosetning. Steingjerder med avlukke, der man har praktisert det som ble kalt «melkerein»

Navnestein

Steinen er registrert som Navnestein / Nammagædge

Jeg har tatt med Navnesteinen på Eirat i Olderdalen. Vanskelig å si hvor gammelt denne er. Kanskje eldre enn 100 år.

«Finnekapellet.«

Minnesteinen ble reist av Kåfjord menighet i forbindelse med 250 års jubileet (1974).

Thomas von Westen tok initiativet til å få bygget et kapell i skillet mellom Soleng og Storslett i Olderdalen. Kapellet sto ferdig i 1722 og brakte stor glede i befolkningen i over 70 år. Her lærte bygdas ungdom å lese og skrive, og det ble selvsagt også utført kirkelige handlinger. Samtidig ble det anlagt en kirkegård i tilknytning til kapellet.

Kirkebøkene viser at kapellet spilte en viktig rolle for både den samiske og kvenske befolkningen.

Kvenmonumentet.

Kvenmonumentet som står ved Nommedalselva ble åpnet 2. september 2023. Her kan man lese om kverning av korn, om kvenene og om Nommdalselva som synes å ha vært spesielt godt egnet til mølledrift. Fem funn av kvernsteiner vitner om det.

Foto: Lisbeth Hanstad

Anlegget ble forskjønnet i 2024 og er blitt en fin grønn lunge i en ellers svært rasert område. Kvenparken er besøkt av ca. 4000 personer i sommer og jeg våger den påstand at parken er den mest besøkte kulturanlegget i Kåfjord.

Idar Kristiansen

Idar hadde et spesielt forhold til området Storslett/Nommedalen. Her bodde han og levde ut sin ungdomstid. Hans kone Kirsten bodde en liten kilometer fra monumentet. Ved bruk av QR-kode kan dere lese om Idars liv og virke. Artikkelen som dukker opp ved bruk av QR-kode er skrevet på av Senter for Nordlige folk.

QR-koden på bildet fungerer. Bruk mobiltelefonen. Hent opp fotoapparatet. Zoom inn QR-koden. Trykk på adressen som popper opp. Nå vil dere kunne lese om Idar og andre personer fra bygda. «Et folk av flere folk»

«Søster Helene«

Hilmar Angel Olsen

Jacob Olsen (kven)

Peder Soleng

Stefanus Pettersen

«Stor Aletta»

Valborg Mørch Soleng

Jeg kunne gjerne tatt med flere, også fra andre deler av kommunen. Det får komme ved neste høve.

Fjærabuene.

Her hadde jeg ventet å finn mer informasjon, enn bare QR-koder. Min erfaring er at QR-koder brukes kun av spesielt interesserte. Derfor bør de ansvarlig få opp et nytt informasjonsskilt.

Her kan du lese mer om «Fjærabuene» med å trykke på bildet

Fjærabuene i Birtavarre

Harald Marelius Ballovarre og Mons Peder Henriksen

Minnestein over døde etter krigen.

Senere er det kommet opp en ny minnestein ved kapellet i Birtavarre. Der det er supplert med flere navn som mistet livet under krigen.

Klokker Kristian Edvard Larssen.

Så fant jeg denne på kirkegården i Birtavarre. Klokker Kristian Edvard Larssen, Reist av venner. Måtte undersøke nærmere, og ja det var en aktet og æret mann i bygda. Frode Lervoll skriver i heftet «Kirkehistorikk fra Kåfjord menighet»:

«Kristian hadde et vinnende vesen, han var alltid glad og i godt humør. Han hadde særegne evner når det gjalt musikk, og han sang mye der han ferdes. Kristian hadde lært deg noter, og han skrev opp mange salmetoner som ofte ble sunget. Av disse laget han små hefter som han villig delte med andre. Han var en stor ressurs i bygda. Han samlet ofte ungdommer til salme-sammenkomster, og han bidro således til å holde ungdommen samlet for at de ikke skulle forville seg bort fra kristendommen.

Hovedintensjonen til Kristian var et kristent livssyn som han prøvde å formidle til sine medmennesker. Kristian ble ikke gift, og med sitt forholdsvis korte liv har han vært en stor ressurs i den kristne sammenheng. Kristian døde 18.09.1944. Han er gravlagt på Birtavarre kirkegård. En kunne skrevet mye om denne personen, men kildene begynner etter hvert å bli få»

Nils Aslak Valkeapää

Kan ikke forlate Birtavarre kirkegård uten å ta med Nils Aslak Valkeapää. Tusenkunstneren som ønsket å bli begravd i Kåfjord.

Lars Monsens bestemor, Mildrid Pedersen er begravd på Birtavarre kirkegård.

Ráisduottarháldi landskapsvernområde.

Skiltet står i parken rett ovenfor Jokerbutikken i Birtavarre.

I Birtavarre-parken kan man lese om Ráisduottarháldi landskapsvernområde.

Kåfjordalens historie.

I den samme parken kan man også lese om Kåfjordalens historie. Veien fra Ishavet til Haldi.

Reisa Nasjonalpark.

Man kan også lese om Reisa Nasjonalpark.

Guolášjohka kraftverk

Holmenes gård

«Amerikastein»

Steinblokk med en inntil 4×2 m (Ø-V) stor, uregelmessig flat yte, inntil 2 m høy, der det skal være risset inn flere navn, hvorav et er meget tydelig: 1901 J. Johansen Oldervold.

Da Borgny Elvenes var barn ble det fortalt om en mann som skulle reise til Amerika. Før han drog risset han inn sitt navn i denne steinen. Steinen ble derfor kalt «Amerikastein». Da Borgny og hennes bror ble voksne fant de i noen slektspapirer at mannen slettes ikke flyttet til Amerika, men til Finnmark.

Borgnys bror syntes da at steinen mistet sin sjarme og ble mindre interessant. Men, den står nå der. Neste gang jeg er på de trakter vil jeg oppsøke Borgny for om mulig å få tatt et bilde av steinen.

Skardalen

Skardalen bygde-og kulturlag har gjort en formidabel jobb med å ta vare og legge til rette for å synliggjøre gammel kultur.

Birtavarre gruver

Torleif Lyngstad var initiativtaker til å få satt opp et minnesmerke over de som døde under arbeidet ved Birtavarre gruver i Ankerlia i Kåfjorddalen. Med god hjelp av Kåfjord Arbeiderparti ble bautaen innviet den 25.aug. 1998.

Så er det slik at ting forvitres, vær og vind sliter på tekst og symboler. Idag er det vanskelig å få med seg alt som står på bautaen. Kåfjord Arbeiderparti.

Minnebautaen står på Sandeng kirkegård i Manndalen.

Slik ser den ut i dag:

Manndalen

Store gode infoskilt om seterdrift og andre ting ved Storskog.

Det er tredje prosjektet i Norge som ta i bruk teknologien med lydbokser og er således et nyskapende prosjekt, sa ordfører i Kåfjord Bernt Lyngstad i sin tale, da kulturstien i Čáhput / Svartskogen ble åpnet.

Innholdet på skiltene og i lydboksene presenteres på både samisk, norsk og engelsk. Ikke på kvensk.

Jan Baalsrud flukt

Like ved E6, etter at dere har kjørt inn i Kåfjord kommune fra Storfjord, står en informasjonsplakat om Jan Baalsruds flukt gjennom Nord-Troms. Plakaten markerer et viktig punkt langs ruten hans og gir besøkende innsikt i den utrolige historien om hans kamp for overlevelse og frihet.

Hotell Savoy

Hotell Savoy

Jan Baalsrud kom etter hvert til Furuflaten, hvor han ble skjult for tyskerne og mottok pleie fra de lokale hjelperne. Innbyggerne på Furuflaten risikerte sine egne liv for å hjelpe Baalsrud, og deres innsats var helt avgjørende for hans overlevelse.

Senere ble han fraktet over fjorden og plassert i en liten koie i fjæra i Revdalen. Baalsrud døpte denne koia «Hotell Savoy».

Gentlemanstein

Lokale innbyggere hjalp Baalsrud med å komme opp den bratte fjellsiden i en kjelke. Medhjelperne fra Manndalen rakk ikke fram i tide, så Baalsrud ble tvunget til å skjule seg under en stein, som senere ble kjent som «Gentlemansteinen».

Til tross for kulde og uvær under forferdelige forhold, overlevde han. Etter 10 dager ble han til slutt hentet og fraktet videre til Manndalen.

Baalsrudhula

Baalsrudhula i Manndalen bærer på en bemerkelsesverdig historie fra andre verdenskrig. Her søkte motstandsmannen Jan Baalsrud tilflukt i mai 1943, etter å ha flyktet fra Rebbenesøya utenfor Tromsø. I denne perioden, fra 10. til 27. mai, ble han tatt hånd om av lokale hjelpere fra Manndalen. De skjulte ham i den nesten uoppdagelige hula mens de ventet på transportmuligheten til Sverige med reinsdyr.

Aslak Aslaksen Fossvoll og Jan Baalsrud

Baalsruds siste ønske før han døde i 1988 var å bli begravet på kirkegården i Manndalen. Gravsteinen hans er beskjedent plassert på venstre side ved gjerdet når du kommer inn, og skiller seg ikke fra de andre annet enn med gravskriften «Takk til alle som hjalp meg til friheten i 1943».

«Sjit helvedes kåken»

Anton Sjåbakken, Manndalen

Märjj´Iŋgá.

Märjj´Iŋgá – huset.

Predikant Erik Eriksen

Predikant Erik Johnsen

Predikant Erik Johnsen, Manndalen 1844 – 1941

Mange steder i vårt land finner vi personligheter som raker opp over det alminnelige og står som lys og fyrtårn i tiden. En av disse var Erik Johnsen, Manndalen.

Han var født i Manndalen, Kåfjord i Lyngen den 1. November 1844. Selv har han oppgitt sin fødselsdato til Allehelgensdagen 1842, mens Lyngen kirkebok viser 1844. Hva som er det riktige er ikke godt å si, for veiene til kirken den gang var lange og besværlige.

Biografi

Kongesteinen i Manndalen.

Til minne om Kong Haralds besøk i Manndalen 9. august 1992.