Like bak huset til Sandra og Einar Brandser er det en grunnvannskilde som gav friskt vann til mennesker og dyr hele året. Ofte satte de ut noen fisker som holdt vannet reint for insekter. Veldig spennende for oss barn.
Kilden ved Einar Brandser
Lille-elva
Vi kaller den for Lille-elva inntil vi finner navn på denne. Elva renner mellom Molund og Einar Olsen. Molund gård brukte elva til kjøling av melk og andre ting. Elva leverte vann til et privat vannanlegg. I perioder benyttet veivesenet seg av det samme vann-anlegget til å redusere støvplagene fra sandtaket.
Nommedalselva
Nommedalselva har vært svart viktig for menneskene i området. En sikker vannkilde, spesielt i vinterhalvåret, når andre vannkilder i nærheten sviktet. Eller i nyere dato når frosne vannrør tvang folk til å benytte seg av elva. I sommerhalvåret brukte familier elva til å vaske klær og skylle tøy. Kåfjord kommune har brukt Nommedalselva som vannkilde, men i dag er alle knyttet til det samme kommunale vannverket.
Olderdalens første fergekai.
Fra en proposisjon i Stortinget fra 1939 ser vi at det blir bevilget 200 000 kroner til fergeforbindelsen mellom Lyngseidet og Olderdalen. Den 30. juni 1940 blir arbeidet påbegynt av russiske krigsfanger som ble fraktet til og fra fangeleiren i Djupvik. Kaia sto ferdig i løpet av krigen. Litt usikker, men 42/43.
Guttene fra den gang husker enda den store bomben som lå under fergekaien. Klar til å løses ut om nødvendig.
Lávžá
Lávžá= betyr klegg. Kanskje det var mye klegg i området. Fra gammelt av var strekninga ansett som et område der det skjedde uforklarlige ting. Spøkelser og skrømt i forskjellige varianter.
Russebakken
Handelen på Nordkalotten mellom nordmenn og russere, især drevet i Finnmark og Troms av russiske kjøpmenn fra Kvitsjøen, har satt sine spor. Flere stedsnavn lever fortsatt. Vi har Russebakken og Russeelva på Kåfjordbergan. Vi har Russevika og flere andre navn.
Grieg skriver: Da pomorhandelen sluttet etter den russiske revolusjon, var det en ulykke for sjøsamene.
Liene i Olderdalen
Alle liene i dalen hadde sine navn. 1) Røyskattlia (Kerpi-Padda) – 2) Kirkelia – 3) Spurvelia – 4) Melkelia – 5) Kellimielli – 6) Aspelia – 7) Kalvelia (Galberiidi) – 8) Jokɲaluohkká – 9) Sehkariidi (Sekkelia). I flere av liene er det fortsatt godt med blåbær og tyttebær. Nederst i Kirkelia ligger Kirkestein som muligens var en gammel offerstein. Nederst i Melkelia lå melkarommet. Der samlet kyrne seg på kvelden, klar for å bli melket.
Kåfjordbergan
Den svenske forfatteren Hans Lidman sa engang: Fra dette stedet er Lyngsalpene på sitt fineste. Vi er veldig enig med Lidman. Jeg har personlig foreslått stedet som en del av Nasjonal Turistvei. En perle på guds jord.
Risfjellet
Navnet Risfjell, Rismåltind, Rismålhaugen osv. finner vi flere plasser i kommunen og landet forøvrig. Fra gammelt av var døgnet delt inn i seks mål eller tid. Midnatt 0000-0400 / Rismål 0400 – 0800 / Turmål 0800 – 1200 / Middag 1200 – 1600 / Noen 1600 – 2000 / Nattmål 2000 – 2400. Navnet Ris ble til når sola sto over fjellet mellom kl.0400 – 0800. I det her tilfellet skinte sikkert sola nede på Sieidigenta på den tiden. Navnet Rismål stammer helt tilbake til vikingtida da døgnet var delt opp i 8 himmelretninger. Risfjellet er en av Utinords mest populære turstiene i Nord Troms.
Samiske bosetninger i Vinterdalen
På Dalbakken kan ennå ses spor etter gammel sjøsamisk bosetning. De eldste tuftene kan stamme fra en gammel sjøsamiske tradisjon da de flyttet etter resursene og hadde gjerne en sommer og et vintersete. Kanskje navnet Vinterdalen eller Dalvesvággi kommer fra den tiden.
På 1800 tallet var det svenske og finske reindriftssamer som brukte dalen. Juuso- familien fra Kautokeino var de siste som bodde her oppe. Mange bygdefolk har gode minner fra den tiden.
Dalbakken/Vággedearbmi. Sjøsamiske boplasser. De eldste kan være 4-500 år gamle.
Gárddeduolban = Qvigstad oversetter navnet til Gjerdesletten. Gammel samisk bosted. Brukt av svenske og finske reindriftssamer på 1800 tallet. Kan tyde på at det var familien Labba evt. Vasara fra Karesuando som bodde her.(usikker) Sletta ble opparbeidet til jordbruksformål på 1980-tallet.
Fjellfinnvollen/Badjeolbmáidgieddi. Samisk bosetning fra tidlig 1800 tallet. Tufter kan fortsatt ses. Et steingjerde er delvis inntakt. Kan fortsatt ses et avlukke i gjerdet som tyder på melking av rein.
Hestestein/Heasttageađgi. Her hadde Juuso-familien sin sommerboplass. Fortsatt kan vi se buestenger fra den tiden. Familien flyttet ned til bygda på midten av 1950-tallet og bosatte seg ved munningen av Vinterdalselva (”under melen”) Her bodde de til langt ut på 1980- tallet.
I kortere perioder har det også bodd samer i Báhkkavággi (flytteboplass), Ádjatmohkki, Čohkkábmir, Dalbakken, Kåfjordbergan og Nummerdalsnesset.
Olderdalen, bygda vår 