Jeg hadde et bilde av denne på fb for litt siden. Det viste seg at mange hadde et forhold til denne boksen. Tønna eller boksen var etterlatenskaper etter tyskerne. Mest sannsynlig ble den brukt til oppbevaring av krutt, karbid og håndgranater. Etter krigen ble den mye brukt som vanntank. Samleobjekt.
Kleskoker mye brukt i tidligere tider. Man kokte klær som var veldig skittent. Sammen med et vaskebrett var det datidens vaskemaskin.
Rug=ruis på kvensk og finsk. Åker=pelto. Altså Ruispelto. På norsk Rugåkeren og på samisk Ruokábeldo.
Stedsnavnet forteller om korndyrking på stedet. Rugåkeren/Ruispelto/Ruokábeldo ligger ved fjellfoten på Soleng. Bøndene hadde en teori om at det var jevnere varme under fjellet og dermed større sjanse for å få kornet modnet. Kvener var dyktige bønder som forsøkte seg med forskjellige kornsorter, men det var stort sett bygg de lyktes med. Det var mange møller i bygda og vi kan lese at det ble betalt kvernskatt både på Soleng og Ysteby.
Det har lenge vært anerkjent at Nord-Troms var et multikulturelt område i jernalderen, med spor etter både samisk og norrøn bosetning.
Nordligst i Kåfjord kommune ble registreringer gjort på bruket Jovoll i Hammervik (gnr.2, br.nr.6) i 1979 i form av 3 ovale gravhauger. Strukturene ble vurdert som naturdannelser, men ble registrert som uavklart p.g.a. lokal tradisjon om plagsomme ”tuftefolk” (ID 47397). Lengre sørover, i Ysteby (gnr.6, br.nr.4,5) på nordsida av Kåfjordens munning og vest for fergeleiet i Olderdalen, ble det samme år registrert to runde gravhauger i et større felt med etter- reformatoriske hustufter (ID 63446-9 og 10). Lengre inn på nordsida av Kåfjorden, på bruket Bergemo i Trollvik (gnr.16, br.nr.4), registrertes det to lokaliteter med henholdsvis 3 fangstgroper og gammetufter (ID 74009) og 4 fangstgroper og hustuft (ID 63451). Ved en kontrollbefaring i 1990 ble fangstgropene fortolket som vannhull og tuftene som yngre enn hundre år. Lokalitetene har imidlertid fortsatt status som automatisk fredete kulturminner. Oppe i Skardalen (gnr.28) på sørsida av Kåfjorden ligger en av de største kjente seidesteinene i regionen, Nissonesgallu, registrert som offerstein (ID 17442-1) i 1979 (foto i Guttormsen 2005:192).
Velkommen til Olderdalen bygdavar.com
Min store interesse for lokalhistorie har ført til at jeg gjennom mange år har samlet inn gamle stedsnavn, kulturminner, historier og bilder – først og fremst fra Olderdalen, men også fra nabobygdene.
Hjembygda mi strekker seg fra Nommedalen til Kåfjordbergan, det som tidligere utgjorde Olderdalen skolekrets.
En del av dette materialet ble i sin tid publisert på hjemmesiden til Olderdalen Jeger- og Fiskeforening (OJF). Da styret – med Fredrik Johnsen i spissen – ikke lenger ønsket meg som redaktør, valgte jeg å starte min egen nettside. Det har i ettertid vist seg å være en lykke, både for meg selv og for alle som følger med.
Mye av det som publiseres her, bygger på andres arbeider. Jeg forsøker alltid å kontakte opphavspersonene når jeg vet hvem de er, og de aller fleste har gitt sin tillatelse. Bare én har takket nei, med den ærlige begrunnelsen at han hadde «krydret historien litt for mye». Tusen takk til alle som har bidratt – og en spesiell takk til Lene Antonsen, som har gitt meg tillatelse til å dele hennes omfattende prosjekt om samiske stedsnavn i Olderdalen.
Målet mitt er at denne hjemmesiden skal være både nyttig og inspirerende for alle som ønsker å fordype seg i vår lokale historie. Responsen har vært overveldende: snart 100 000 personer har besøkt bygdavar.com, noe som har resultert i over 500 000 sidevisninger. I tillegg har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger og «godord» på Facebook og andre plattformer.
Jeg tar svært gjerne imot nye bidrag og tips!
Som en historiker en gang sa:
«Dess mer man vet, jo mer skjønner man hvor lite man egentlig vet.»
Eller Bajit og Voulit Riđajohka på samisk. Se kartet. Mulig betydningen av navnet. Rihtá (grunnformen)-Riđa (bøyd form)= felle til fangst av større rovdyr. Rihtá/Riđa=halvskrott (lår, side og bog) av rein-eller sauslakt. Kan godt stemme med andre informanter som sier at område mellom disse elvene var utplassert bjørnefeller. Siste bjørnen som ble skutt i Vinterdalen ble gjort av Mons Aslaksen. Det ble gjort nettop mellom begge elvene.
Jokŋa=tyttebær, luohkká=bakke
Jokŋaluohkká ligger like nedfor Dalbakken. God bærplass.
En sukkersaks eller sukkertang er et redskap som ble brukt til å dele opp raffinert sukker eller kandissukker (brunsukker) i mindre biter.
Sukkersaksene stammer fra en tid da raffinert sukker var presset sammen i kjegleformede sukkertopper. Disse måtte deles opp i passende stykker. Grovdelingen ble ofte gjort med en øks; det ble også laget små økser til dette formålet. Den videre oppdelingen foregikk så ved hjelp av sukkersaksene.
En lignende saks fikk jeg av min onkel Willy Olsen. Han husket godt at sukker og vann ble kokt i ei stekepanne. Når blandingen var størknet klippet de ut små biter som ble brukt til kaffe-sukker.
Kjent berg-formasjon i Kroken
Kroken tilhører Olderdalen skolekrets.
Olderdalen, bygda vår