Turen til Nord-Troms sommeren 1945

Etter krigens slutt var det tid for alle evakuerte til å reise hjem. Mange fiskebåter ble hyret inn til denne transporten. Vi deler en artikkel av forfatteren Svein Steinland :

«Onkel Bjarne ble hyret inn for en ny tur nordover i begynnelsen av juli. Nå skulle ferden gå til Kåfjord, Kvænangen og Nordreisa.

Ill. fra hjemreisen i 1945.

I løpet av natta rundet vi Lyngstuva og tidlig på formiddagen ankom vi første stoppested, som jeg tror var Olderdalen i Kåfjord. Det var et utrolig trist syn som møtte oss. Alt var nedbrent, bolighus, fjøs, naust og kaier. Det var bare murer, nakne, sorte piper og rester av det som engang hadde vært ei kai. Jeg skjønner inderlig godt at gråten tok de fleste av våre passasjerer.

Hjem til en nedbrent Nord Troms. Bildet er en illustrasjon.

Men tross av denne elendigheten de registrerte, så var det en bitte liten tilfredshet, de var heime igjen. Mangel på kai gjorde at lettbåten ble låret. Det ble mange roturer før folk, telt og bagasje av ymse slag, samt noe bygningsmateriale var på land. Jeg tror vi alle hadde sterke følelser i vårt indre mens vi vinket farvel til dem som sto igjen på land.

Nå var det sommer, varmt og grønt på jordene, men hvordan skulle de klare seg gjennom den kommende høst og vinter.

Men vår ferd måtte videre. Den totale nedbrenning møtte oss i uhyggelig sterk grad ved ankomst til både Kvænangen og Nordreisa. Ikke noe var spart på disse stedene heller. Men våre passasjerer viste også styrke og tok landstigningen med fatning.

Kristine Mathea Mathiasdatter

Kristine ble født 7.mai 1863 som første barn til Mathias Pedersen og Helene Maria. Helene hadde tidligere vært gift med 32 år eldre Morten Larsen. Morten døde 7. mai 1862 og akkurat et år senere ble Kristine født. Kristine var storesøster til min oldefar.

Kristine med et av barnebarna på armen. Vi ser Peder Soleng sitt gamle hus under bakken.

Ivar Albrigtsen

Ivar Albrigtsen. Jeg hadde stor glede av å spille sammen med han. Ivar var en meget god fotballspiller som på sitt beste var god for flere divisjoner over enn det OIK var på den tid.

Bror Sverre skriver:

I disse tider med Odessa og krigen i Ukraina kom jeg på noe:
Ivar reiste til sjøs da han var 15 år gammel i 1957.  Det var en voksen mann fra Nordreisa om bord som støttet han.  Han var blant annet i Odessa.  Der byttet han til seg en grammofon, med mange plater.  Jeg husker ikke hva han byttet med.  

Da han kom hjem, var vi ofte på ungdomshuset og spilte plater.  På turen var han også innom India.  Han fortalte at ungene flokket om dem og ropte: No mamma, no pappa, no sister, no brother.  Klappet seg på magen og sa Give me four Anna baksis, oh, oh.  

Da Ivar var i Afrika sendte han søknaden til  Målselv statsrealskole.  Rektoren sa etterpå at det var første gang han hadde fått søknad fra Afrika.  

Senere i skoleferien var han på sommerjobb på en stykkgodsbåt.  En gang fikk han blokka fra vinsja mot kinnet.  Han kom hjem helt opphovna i ansiktet.  Jeg mener det var etter den hendingen han begynte å bli syk.  Men, sikkert er det jo ikke.

Ivar var spesielt flink i matematikk.  Han var også en god å fotballspiller, i tillegg var han veldig god på skøyter.

Før han døde sa han til meg at han håper det går bra med meg.  Med han var det ikke så nøye.