Ivar Albrigtsen

Bror Sverre skriver:

I disse tider med Odessa og krigen i Ukraina kom jeg på noe:
Ivar reiste til sjøs da han var 15 år gammel i 1957.  Det var en voksen mann fra Nordreisa om bord som støttet han.  Han var blant annet i Odessa.  Der byttet han til seg en grammofon, med mange plater.  Jeg husker ikke hva han byttet med.  

Da han kom hjem, var vi ofte på ungdomshuset og spilte plater.  På turen var han også innom India.  Han fortalte at ungene flokket om dem og ropte: No mamma, no pappa, no sister, no brother.  Klappet seg på magen og sa Give me four Anna baksis, oh, oh.  

Da Ivar var i Afrika sendte han søknaden til  Målselv statsrealskole.  Rektoren sa etterpå at det var første gang han hadde fått søknad fra Afrika.  

Senere i skoleferien var han på sommerjobb på en stykkgodsbåt.  En gang fikk han blokka fra vinsja mot kinnet.  Han kom hjem helt opphovna i ansiktet.  Jeg mener det var etter den hendingen han begynte å bli syk.  Men, sikkert er det jo ikke.

Ivar var spesielt flink i matematikk.  Han var også en god å fotballspiller, i tillegg var han veldig god på skøyter.

Før han døde sa han til meg at han håper det går bra med meg.  Med han var det ikke så nøye.