Nyksundfolket tok godt imot oss…

Her er et bilde som er tatt på kaia i Nyksund april/mai 1945. Foran fra venstre: Ivar Albrigtsen, Kjell Berg, Jan Berg og Sverre Albrigtsen. Bak fra venstre: Ulrik Albrigtsen, Karl «Kalle» Albrigtsen og Viktor fra Nyksund.

Av Sverre Albrigtsen.

Første gang publisert i lokalhistorisk tidsskriftet Leddiken i 1999.

Høsten 1944 ble befolkningen i Nord Troms og Finnmark evakuert.

I slutten av november 1944 evakuerte vår familie fra Olderdalen i Nord Troms til Nyksund i Vesterålen.

Nyksund er et fiskevær i Øksnes kommune i Nordland. Stedet ligger nord på Langøya, ei drøy mil nord for Myre. Bebyggelsen i Nyksund er spredt på to øyer, Nyksundøya og Ungsmaløya. Disse øyene er forbundet med en 65 meter lang molo. En molo forbinder også Nyksundøya med Langøya.

Vi var en familie på tilsammen tolv personer – mor, far og ti søsken i alderen 2 – 20 år. Far min hadde en fiskeskøyte på 49 fot som hete «Klara». Vi hadde også et jordbruk ved siden av fiske, og på turen fra Olderdalen med «Klara» tok vi med oss ei ku og to sauer.

Første stoppet vi i Alsvåg hvor vi overnattet. Der fikk vi ordnet med los videre til Nyksund, for far min hadde ikke vært der før. Etter at vi dro fra Alsvåg, blåste det opp til et voldsomt uvær. De ringte fra Nyksund og skulle gi beskjed om at vi ikke måtte reise, for de hadde hørt værmeldingen. Da var det for sent, for vi hadde allerede dratt. Losen kom i styrehuset og overtok roret. Han spurte far min om motoren var til å stole på, og om han var nazist, ellers ville han snu. Far min kunne bekreftet at motoren var god, og nazist var han ikke. Det var redningen at vi hadde los. Han styrte båten mellom holmer og skjær mens sjøsprøyten sto omkring.

Nyksund. Foto: Vesterålen info.

Da vi kom til Nyksund, var det mye folk på kaia som ønsket oss velkommen, og vi ble godt mottatt. Det var store problemer med å få kua på land. Vi måtte ta den på land i sjøen og så i fjæra.

Sverre Wallann hadde en ny forretning som enda ikke var tatt i bruk. Vi fikk den butikken som bolig. Det var et kontor-rom, i tillegg til et stort butikklokale med disk. Vi hadde soveplass innenfor disken. Utenfor disken var det stue og oppholdsrom. Det var skorstein i bygget der vi fikk installert en komfyr. Det må nevnes at det var fine senger i butikkreolene for de yngste. Vi var heldig som fikk så fin innkvartering, og der bodde vi godt.

Vi fikk ha kua i et lite fjøs hvor det var dyr fra før. Sauene fikk vi plassert i fjøset hos noen andre. Kua fikk tvilling-kalver mens vi var i Nyksund.

Nyksund Foto: Vesterålen info

I Nyksund hadde vi det fint, og vi hadde god kontakt med befolkningen. Barna gikk på skolen og hadde mange gode venner. Mor min ble godt kjent med flere kvinner i bygda. Pappa drev fiske med «Klara» sammen med andre fiskere, om vinteren var han på Lofotfiske. Flere fra Olderdalen som var evakuert andre steder skrev til far og tinget om lofotplass. De eldste av mine søsken jobbet på fiskebruk og hushjelp. Vi led ingen nød, og klarte oss godt. Vi glei godt inn i befolkningen, og folket i Nyksund var veldig kjekke og greie. Dagliglivet gikk sin vante gang, og vi hadde bare positive opplevelser.

En dag ble min yngste bror borte (2 år). Det ble lett etter han over alt. Til slutt ble han funnet i en fiskekasse på kaia hvor han lå å sov.

Da meldingen kom at krigen var slutt, viste deg seg at i et lite bygg ved siden av oss fantes både radio og høytaler. Hele vinteren hadde vi lagt merke til at folk gikk til og fra bygget, uten at vi visste hva de gjorde. På frihetsdagen kom både radioen og høytaleren fram og det samlet seg mye folk for å høre nyheten.

På forsommeren 1945 da vi skulle reise tilbake til Olderdalen, var det mye folk på kaia for å ta farvel og ønske oss god tur hjem. En kvinne kom med en potteplante (kala). Denne potteplanten hadde vi mange tiår etter krigen.

Da vi kom til Olderdalen var både hus og fjøsen nedbrent, så da var det bare å begynne på ny frisk. I første omgang ble det bygd tak over fjøsmuren for dyrene, og vi fikk plass i huset til bestefar, som heldigvis ikke var nedbrent. Tyskerne hadde disponert huset helt til siste stund.

Glade barn feirer 17. mai omkring 1950. Fra venstre: Signe Vannbakken, lille jenta nummer to er ukjent, Solveig Eriksen. Foran fra venstre: Kjellaug Bergmo, Roald Eriksen, bak med hvit lue Åse Johansen, Per Pedersen, Lise Sivertsen, Asmund Bergmo, Sverre Albrigtsen. Petter Ola Bergmo og Håkon Bergmo. Originalbildet fikk jeg låne av Sverre Albrigtsen, men denne tror jeg kommer fra Håkon Bergmo.

Etter krigen var Sverre Wallann på besøk hos oss i Olderdalen. Det samme var Arnulf Wallann med familie. Vi hadde kontakt med dem i alle år. Vi barna brevvekslet lenge etter krigen med andre barn fra Nyksund.

Sangglede

Sang og musikk har gitt meg stor glede i livet. Her et bilde fra en opptreden i Tromsø sentrum under avdukingen av kunstverket Box Home.

Fra venstre: Øyvind Rundberg, Håkon Rundberg, Arnfinn Soleng, Gunvald Johansen, Svein Soleng, Øystein Soleng og Ravn Thorvaldson.
Her må det være Kåfjordsangen. Fra venstre: Hogne Rundberg, Liv Rundberg, Halvar Rundberg, Øyvind Rundberg, Arnfinn Soleng, Svein Soleng, Gunvald Johansen, Øystein Soleng og Ravn Thorvaldson.
Box Home slik den sto i sentrum av Tromsø i flere måneder. Foto: Harald Albrigtsen.

Mine seks best likte dikt

Skal hilse fra fjellet 
av Jon Østeng Hov 

Skal hilse fra fjellet 
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens viddene lekte så linne.

Det let i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak, 
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.

Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.

Skal hilse fra fjellet – det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.

………………………………………………………………………………………………………………

Ord over grind

Et nydelig dikt.

I YouTube-videoen under leser Johanna Seim Hjelland diktet.

Halldis Moren Vesaas

Du går fram til mi inste grind 
og eg går òg fram til di. 
Innanfor den er kvar av oss einsam, 
og det skal vi alltid bli. 

Aldri trenge seg lenger fram, 
var lova som gjaldt oss to. 
Anten vi møttest titt eller sjeldan 
var møtet tillit og ro. 

Står du der ikkje ein dag eg kjem 
fell det meg lett å snu 
når eg har stått litt og sett mot huset 
og tenkt på at der bur du.
 

Så lenge eg veit du vil kome iblant 
som no over knastrande grus 
og smile glad når du ser meg stå her, 
skal eg ha ein heim i mitt hus. 

…………………………………………………………………………………………………………………………………..

JEG HADDE TENKT

Dette er et dikt av arbeiderklasse-dikteren Rudolf Nilsen. Han var født i 1901 og døde i 1929, bare 28 år gammel. Mange har laget melodi til dette fine diktet. Mest kjent er Kari Svensen og Jon Arne Cornells versjon.

Rudolf Nilsen

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom 
for alltid vet jeg det når du er nær – 
og hadde tenkt å hilse lett og koldt, 
fordi jeg ennu har dig altfor kjær. 
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde 
og også verge dig på samme vis, 
så alle våre nye drømme skulde 
som sene blomster visne inn i is. 


Jeg hadde tenkt… Men da du stanset 
med dette hemmelige gode blikk 
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om – 
da skjønte jeg at planen ikke gikk. 
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate 
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi 
bestandig brukte i en folksom gate 
den gang da ennu intet var forbi.

………………………………………………………………………………………………………………………………………

Til Ungdommen eller Kringsatt av fiender

Sangen og diktet fikk ny aktualitet etter terroraksjonen på Utøya 22.juli 2011. Samme høst var vi en dugnadsgjeng på Olderdals-hytta. Vi sang denne sangen gang på gang. Flere har satt melodi til dette diktet. Jeg velger Kim Larsens versjon nederst på sida.

Nordahl Grieg

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?


Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.


Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.


Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.


Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Kim Larsen

https://no.wikipedia.org/wiki/Til_ungdommen

…………………………………………………………………………………………………………………………………


Min sang til Kåfjord

Veldig fint dikt fra min hjemplass. Legger også ved en kor-versjon av denne.

Idar Kristiansen

Min sang til Kåfjord.


Min sang til Kåfjord. Tekst Idar Kristiansen. Melodi: Liv Rundberg
Video: Mikkelsen video

………………………………………………………………………………………………………………………………………

Det är vackrast när det skymmer

Dette diktet av Pär Lagerkvist har fulgt meg i mange år. Passer utmerket når man befinner seg langt ut i naturen.

Legger også ved en YouTube versjon der forfatteren selv leser

Pär Lagerkvist

Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.

Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra –
ensam, utan spår.

Store Blåmann 1044 moh.

Jeg har vært på de fleste fjelltoppene i Tromsøområdet. Turen til Store Blåmann er en fin utfordring der vi starter fra havnivå og går rett på fjellet. To-tre utfordringer underveis som krydrer turen.

https://www.norsk-klatring.no/alpinklatring/klatret-blamanns-nordvegg-i-nordlys

Blåmann ligger en halvtimes kjøring fra Tromsø sentrum.
Trond og jeg har hatt mange fine turer i Tromsø området og Nord Troms. Her er vi på tur til toppen av Store Blåmann 1044 moh.
På turen til toppen kan man oppsøke luftige områder
Siste strekningen før toppen kan være litt skummelt dersom man velger feil trase.
Her har vi nådd toppen i nydelig sommervær.
Enkelte områder er litt steinete. Store Blåmann er et populært klatrefjell

Isfisketur på Kvænangsvidda.

Isfiske har vært en stor interesse for meg i alle år. Fortsatt må jeg ha en tur når våren kommer og det blir litt varme i været.

Her fra en tur til Bađajávre, Ballanjávre og Heisojávre. Torstein Søreng hadde bursdag og vi feirer med bløtkake.
Her et bilde fra samme turen. Vi ser fra venstre Torstein Søreng, Øystein Soleng, Jan Lindval og Sten Tore Soleng
Samme turen. Kan se ut som vi har fått problemer med sekken.
Det kan fort blåse opp på fjellet, men det er sjelden man tar uværsbilder.
Skikkelig drittvær.

Sverre Magne Sivertsen

Torsdag 10.mars 2022 møtte 150 sambygdinger opp i Kåfjord kirke for å ta farvel med en god venn og en stor ildsjel. Kåfjord kirke var pyntet med blomster og kranser fra familie og venner.

Vikarprest Abrahamsen holdt en vakker tale der han oppsummerte Sverres liv – fra en lykkelig barndom på Myrlund – til hans siste hvilested på kirkegården i Olderdalen.

Organist Liv Rundberg spilte vakkert og vi kunne høre «Kåfjord-sangen» og andre melodier Sverre likte spesielt godt.

Nestformann Arve Keilen la ned blomster fra Olderdalen jeger og fiskerforening og Olderdalen idrettsklubb. Han takket Sverre for det arbeidet han gjorde for idretten og friluftslivet i bygda.

Sverre var født 9. jan. 1940 og døde 27.feb. 2022.

Sverre Sivertsen blir overrakt sitt æresmedlemsskap 2014.

Under 40 års jubileet til Olderdalen jeger og fiskerforening i 2014 ble Sverre Sivertsen utnevnt som æresmedlem i foreningen. Formann Fredrik Johnsen holdt en god tale der han takket Sverre for hans store innsats i foreningen gjennom mange år.

I statuttene til æresmedlemskapet står det blant annet at medlemmet skal ha gratis adgang til alle foreningens tilstelninger. Det ville ikke Sverre ha noe av. Han insisterte på å betale det samme som alle andre gjorde. Slik var han.

Også Olderdalen idrettsklubb satte stor pris på Sverres innsats. Under en jubileumsfest for noen år siden ble han takket for sin pågåenhet og oppofrende innsats for klubben gjennom mange år.

Lagets trivsel og fremganger sto og falt mye godt på den personlige innsatsen Sverre har vist gjennom mange år.

Under hyllest fra salen ble Sverre overrakt blomster som en påskjønnelse og takk for alt han har gjort i Olderdalen idrettsklubb.

Også Kåfjord fotballklubb (KFK) har mye å takke Sverre for. Han var en av stifterne av KFK og hadde flere tillitsverv i klubben.

Sverre var selv en habil fotballspiller. Eller «brukbar» som hans gode venn Tormod Albrigtsen ville sagt det.

Sverre Sivertsen og en annen stor idrettsprofil i bygda, Tormod Albrigtsen

Sverre vokste opp i en storfamilie på Myrlund gård. Etter eget utsagn hadde han en god og spennende barndom.

Den første traktoren i Olderdalen tilhørte Sigurd Myrlund. Her et bilde fra våronna på Myrlund. Vi ser fra høyre Sigurd på traktoren, videre Harald og Sverre Sivertsen. Usikker på han med spaden og Erling Myrlund lengst til venstre.
Fra venstre Sigurd, Sverre, Harald og ukjent, tror han heter Harald?

Sverre gikk på folkeskolen i Olderdalen. Han delte skolepult med Sverre Albrigtsen. Da ble det to Sverre, derfor ble det «Lille Sverre» og «Stor Sverre».

Sverre Sivertsen var en stille og rolig gutt som var flink i de fleste fag.

Etter folkeskolen ble det framhaldsskole i Trollvik. Siden ble det realskole i Målselv, før han fortsatte sin utdannelse i Tromsø med handelsskole og lærerskole.

Etter utdannelsen ble det lærerjobb i Trollvik, Arnøyhamn og Olderdalen. Han var godt likt og var en flink lærer.

Sverre var politisk interessert og jobbet aktivt i Sosialistisk Folkeparti (senere SV) Han var imidlertid valgt som kommunestyre-representant fra Ytre Kåfjord bygdeliste. Han representerte Ytre Kåfjord bygdeliste både i kommunestyre og i formannskapet.

Formannskapet 1984-1987. Vi ser Sverre helt til venstre. Vi ser også Bernhard Mathisen nummer tre fra venstre. Foto: Reidar Breivik.

Sverre tilhørte venstresiden og var opptatt av utjevning og vanlige folks kår. Flere avisoppslag og leserbrev fra den gang vitner om det. Fra et referat i avisa Nordlys ser vi at Sverre fikk gjennomslag for sitt forslag om bedret sosial-boligpolitikk, der festeavgifta skal fastsettes etter gjennomsnittlig inntekt.

Han var også opptatt av at kommunen måtte bidra mer til frivillig arbeid. Som regel fikk han gjennomslag for sine forslag. Som denne fra 1978 der Birtavarre og Kåfjorddalen grunneierlag, Olderdalen jeger og fiskerforening og Manndalen jeger og fiskerforening fikk en samlet støtte på kr.6000.-

Sverre var kultursekretær i Kåfjord kommune fra 1976 – 1979

Han drev egen sportsforetning og kiosk i Olderdalen i mange år.

Sverre var opptatt av rettferdighet i alle sammenhenger. Blant annet mente han at fotballkretsen drev med forskjellsbehandling der by-klubbene alltid ble favorisert. Jeg har gått igjennom de fleste protestene fra den gang og kan til dels være enig med Sverre.

Sverre fikk støtte fra mange hold i denne saken. Avisutklipp 1980.

Sverre skal ha æren for at «Knamyra stadion» ble bygd. Uten hans ståpåvilje hadde banen aldri blitt bygd.

Han satt også i bane-komiteen for sentralidrettsanlegget i Olderdalen sentrum. Referater fra den gang viser at han som oftest fikk gjennomslag for sine forslag.

Sverre hadde også mer enn en finger med da hoppbakken i Olderdalen ble bygd. En hoppbakke han mente kom 10 år for sent.

Sverre var autorisert hoppdommer. Han fortalte med stor fornøyelse sitt første møte med dommergjerningen. På kurset ble det presisert viktigheten av å bruke hele skalaen (0-20) som hoppdommer. Under påfølgende hoppkonkurranse ble det ofte store avvik fra Sverres karakterer – til de andre dommerne. Ikke fritt for at de andre ble litt irritert. Etter konkurransen ble samtlige dommere vurdert og evaluert. Sverre fikk toppkarakter. Sensoren la spesielt vekt på Sverres bruk av karakterskalaen.

Sverre var glad i jakt og fiske. Han var en morsom og kunnskapsrik turkamerat. Jeg legger ut noen bilder fra en jakt og fisketur fra slutten av 1960-tallet.

Torstein Søreng og Sverre.
Sverre sjekker garnet i Saravann
Sverre, Jan og Torstein rundt leirbålet ved Čárajávri
Nydelig høstvær.

70 års dagen

Vi var noen venner som ønsket å hedre Sverre på hans store dag. Vi var klar over at han ikke likte oppmerksomhet om sin egen person. Vi visste det kom til å bli en utfordring å få han med på dette. Jeg fikk oppgaven å fortelle han hva vi planla.

«Nei, det e ikke nokka å feire», sa han. «Dessuten skal eg på hurtigrute-tur den helga.»

Men, Sverre, du har gjort så mye for bygda og mange har lyst til hylle deg.

«Nei, det blir ikke aktuelt«, sa han kontant.

Neste gang jeg var i Olderdalen gikk jeg igjen innom kiosken. Sverre har du tenkt på det vi snakket om – bursdagen din?

«Nei, eg har ikke tenkt og ikke trur eg det vil komme noen heller», svarte han.

Ja, klart det vil komme noen, sa jeg, garantert, mange. Jeg følte han var litt på gli: Tenk litt på det Sverre så stikker jeg innom en annen gang

Etter noen dager var jeg igjen i Olderdalen. Nå, har du tenkt?

«Kossen har du egentlig tenkt å gjøre det ?«, sa han. Slapp av, sa jeg. Vi skal ordne alt. Du må bare love å møte opp.

Noen dager senere snakket jeg med han igjen . Nå.., jeg sa ikke mer før han spurte: «Kor mange gjester har du egentlig tenkt å invitere ?» Vi inviterer ingen. Vi har åpent hus, sa jeg, alle som vil feire deg kan komme. «Eg trur ikke det kommer så mange», sa han.

«Bli med å feire bygdas store sønn.»

Og det kom masse folk. Tror vi var bortimot 100 stykker. Stor stemning med gaver, taler og allsang. Sjøl var han i kjempehumør. Han hadde til og med laget egne quiz om seg sjøl og livet sitt.

«Det var den fineste bursdagen som noensinne har vært avholdt i Olderdalen. Ever..!

Vi minnes Sverre med glede og lyser fred over hans minne!

Sverre Magne Sivertsen.