Det har vært, og er vel tildels ennå en utbredt skikk å døpe. barna hjemme. Det har vært hevdet å henge sammen med religiøse omsyn. Slike hjemmedåp blei særlig utført av personlig kristne, men også av andre rettskafne menn. Kvinner utførte hjemmedåp sjelden, og bare i nødsfall, er det hevdet. Det har vært læstadianere somFortsett å lese «Litt om barn.»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Julefeiring i gamle dager
Juletre blei brukt på enkelte gårder tilbake til 1895, men det var også stor motstand mot juletreet, spesielt i enkelte kretser. Tidligere kjente en ikke til nåtidens julenisser. Den «gamle» nissen (tufte) var en vanskelig herre som en måtte holde seg til venns med, da han ofte hevnet seg. Han var noe for seg sjølFortsett å lese «Julefeiring i gamle dager»
Vatnbæring på gårdene.
Til vanlig var det ikke innlagt vatn hos de brede lag av folket, og lenge heller ikke hos de bedre situerte. Det blei båret fra elver eller utgravde brønner, først i treboller eller kjørler og seinere i zinkbøtter, to slike med et vasstre, også kalt øk, over skuldrene og tvers over nakken. Ved transport avFortsett å lese «Vatnbæring på gårdene.»
Stamping av vadmel.
Vadmel blei på gårdene til vanlig stampet i botnløs tønne, ved at to personer tråkket vadmelet fra hver sin ende. Etterpå blei tøyet rullet på mangletre for å få det glatt. Strikkete ting blei «tova» ved å helle over eller legge den i varmt vatn og så gni den vel og lenge. Deg var særligFortsett å lese «Stamping av vadmel.»
Saltbrenning
Det har i sin tid vært drevet saltbrenning i Djupvik, Hammervik og Nordmannvik og muligens også andre steder. Å brenne salt ville si å koke sjøvatn så det fordampet og saltet blei igjen. Man fylte sjøvatn i store gryter som tok 2-3 tønner, det var vel gjerne fjøsgryter som en kokte døyve i. Så hugdeFortsett å lese «Saltbrenning»
Ro- og seilbåter i Kåfjord.
Vi har under avsnittet om håndverk m. v. løselig nevnt at det i meget gammel tid blei forarbeid båter av en egen type i Kåfjord. Eldre folk i Birtavarre har bekreftet at de såvidt kan huske slike båter nevnt og har sett vrak eller rester av slike. De økset båtbordene til, og siden man ikkeFortsett å lese «Ro- og seilbåter i Kåfjord.»
Møller og kornkvener
Fra århundreskifte 18-1900. Det er fortalt at man på flere steder i Kåfjord drev med å så bygg på snøen om våren for å få bygget til å spire tidligst mulig. Dette var nok når det ikke var tele i jorda og man om høsten hadde spadd opp jorda, så kornet kom i løs jord.Fortsett å lese «Møller og kornkvener»
Morgenbladet
En korrespondent for Morgenbladet skreiv i 1901 en lengere beretning om forholdene ved verket i Birtavarre: Arbeiderne var av 4 forskjellige nasjonaliteter, norske, svenske også kalt «rallare» — kvæner og lapper. De blei gjerne fordelt etter nasjonalitet i arbeidslag, og lagene kappedes innbyrdes om hvem som tjente mest på akkordarbeidet. Lappene anvendes ikke som minerereFortsett å lese «Morgenbladet»
Andreas Kiil
Andreas er ansatt i «finnemisjonen» og skriver i sin rapport fra 1889 : «I Mandal er en velsignet Herrens Flok, som viser sin tro ved et liv i indbyrdes Kjærlighed. Den finske Befolkning i Kaafjorden lever i stor Fattigdom. Om De saa deres Kaar, maatte De vist bevæges til Taarer». Kilde Lyngen bygdebok
Bipostruter
Visste dere at Peder Nilsen fra Skardalen rodde til Lyngseidet for å hentet post til brukerne i Kåfjord. For dette fikk han 2 øre av hver adressat eller avsender. I tillegg leverte han aviser til de få som hadde råd til det.