Julefeiring i gamle dager

Juletre blei brukt på enkelte gårder tilbake til 1895, men det var også stor motstand mot juletreet, spesielt i enkelte kretser. Tidligere kjente en ikke til nåtidens julenisser. Den «gamle» nissen (tufte) var en vanskelig herre som en måtte holde seg til venns med, da han ofte hevnet seg. Han var noe for seg sjølFortsett å lese «Julefeiring i gamle dager»

Vatnbæring på gårdene.

Til vanlig var det ikke innlagt vatn hos de brede lag av folket, og lenge heller ikke hos de bedre situerte. Det blei båret fra elver eller utgravde brønner, først i treboller eller kjørler og seinere i zinkbøtter, to slike med et vasstre, også kalt øk, over skuldrene og tvers over nakken. Ved transport avFortsett å lese «Vatnbæring på gårdene.»

Ro- og seilbåter i Kåfjord.

Vi har under avsnittet om håndverk m. v. løselig nevnt at det i meget gammel tid blei forarbeid båter av en egen type i Kåfjord. Eldre folk i Birtavarre har bekreftet at de såvidt kan huske slike båter nevnt og har sett vrak eller rester av slike. De økset båtbordene til, og siden man ikkeFortsett å lese «Ro- og seilbåter i Kåfjord.»

Møller og kornkvener

Fra århundreskifte 18-1900. Det er fortalt at man på flere steder i Kåfjord drev med å så bygg på snøen om våren for å få bygget til å spire tidligst mulig. Dette var nok når det ikke var tele i jorda og man om høsten hadde spadd opp jorda, så kornet kom i løs jord.Fortsett å lese «Møller og kornkvener»

Morgenbladet

En korrespondent for Morgenbladet skreiv i 1901 en lengere beretning om forholdene ved verket i Birtavarre: Arbeiderne var av 4 forskjellige nasjonaliteter, norske, svenske også kalt «rallare» — kvæner og lapper. De blei gjerne fordelt etter nasjonalitet i arbeidslag, og lagene kappedes innbyrdes om hvem som tjente mest på akkordarbeidet. Lappene anvendes ikke som minerereFortsett å lese «Morgenbladet»