Sjømatbedriftens ærespris 2026 til Alf Albrigtsen

– Noen mennesker setter spor etter seg på en måte som ikke alltid synes i overskrifter. Men sporene merkes. I kystsamfunnene. I næringen. Og i måten vi forvalter ressursene våre på. Tidligere regiondirektør i Fiskeridirektoratet i Trøndelag, Alf Albrigtsen er en slik person, og derfor tildeles han Sjømatbedriftenes ærespris 2026.  Slik oppsummerte administrerende direktør iFortsett å lese «Sjømatbedriftens ærespris 2026 til Alf Albrigtsen»

Kings Bay – ulykken

5.november, i 1962 tok en eksplosjon livet av 21 gruvearbeidere på Svalbard. Eksplosjonen er kjent som Kings Bay-ulykken. Hør NRK podkasten om ulykken der olderdalingen William Albrigtsen spilte en viktig rolle. Trykk .på lenken og hør podkasten https://radio.nrk.no/podkast/hele_historien/sesong/gruveulykken–kings-bay Les også: Foto: Nasjonalbiblioteket

Slektshistorie

Å utforske sin egen slekt er som å åpne en dør til fortiden. Bak denne døren skjuler det seg et mangfold av historier – små og store, hverdagslige og dramatiske. Hver familie bærer på sin egen fortelling, og i dag vil jeg dele litt av min. Dette er historien om min tippoldemor, Helene Marie Hansdatter.Fortsett å lese «Slektshistorie»

Vann og vannforsyning i Olderdalen fra 1930 til i dag.

Olderdalselva har vært og er fortsatt viktig som drikkevannskilde. Rent drikkevann er en av de mest grunnleggende forutsetningene for liv og helse. Samtidig er dette et stort og omfattende tema, preget av mange utviklingstrekk, historier og løsninger gjennom det siste hundreåret. Artesisk oppkomme.  For noen år siden var jeg på fjelltur i varmt sommervær medFortsett å lese «Vann og vannforsyning i Olderdalen fra 1930 til i dag.»

P.T.K.

Kvænen har ikke let for at uttale norsk. Hans tunge er ikke vant til uttale 2 eller 3  konsonanter i begyndelsen av ord, og han har ikke vor haarde uttale  av p,t.k. Naar en kvæn taler norsk, begaar han derfor ofte feil, og hans stolte sind taaler ikke at hans norsk blir gjenstand for uforstandig kritik eller latter. De       indvandrende kvæner har helst bosat  sig paa steder hvor der før bodde kvæner, og har hat liten tilbøielighet til at sprede sig blandt den norske        befolkning.      

Medicinalberetningen Skjervøy 1896

«Kvænerne er som oftest kraftige, hærdede og driftige folk, som  med  lethet sætter sig ind i enhver haandtering.  De staar sig i regelen noksaa godt ; enkelte som er sterkt hengivne til brændevinsdrik, lever dog i elendig fattigdom.» Der klages ofte over at kvænerne er drikfældige og usedelige. I medicinalberetningen for Skjervøy (1896) heter det:Fortsett å lese «Medicinalberetningen Skjervøy 1896»