Kategoriarkiv: Stedsnavn

Skaidi betyr vel noe som «landet mellom to elver». Navnet kan passe godt inn i det landskapet. Elva Radjejohka=(grenseelv) som renner igjennom Soleng starter i Skaidi. En kilde av friskt, kaldt vann strømmer opp, og som har vært helt avgjørende for folket på Soleng.

Korndyrking tok seg veldig opp på midten av 1850-tallet. Det ble gjort forsøk med hvete, rug og bygg. Det viste seg at bygg var den kornsorten som trivdes best i våre forhold. En smarting fant ut at like under fjellet var det gode forhold for å få ruget modnet. Derfor opparbeidet han en åker, somFortsett å lese «Rugåkeren»

På Eirat ligger Navnestein der folk har risset inn navnene sine i hundrevis av år. Eirat betyr bakke under fjell.

Språksenteret har registrert følgende om stedet: «Slakt mot Noammervággi. Reinsamene har bygd steingjerde. Informant: Oppå fjellet fra Kiilá og innover, flere tinder. Informant 2: Grop på øversida av Stállu. I Konrad Nielsens ordbok er gohpi beskrevet slik: goppe =hulning; fordypning, søkk, rundaktig dalsenkning, «holla». Nielsen har videre beskrevet Stállu: a gigantic figure in Lapp folketales/stallo,Fortsett å lese «Stallogohpi»

Ur, storsteinet ur

Siri-Janne Koht: Det samiske ordet ákŋu=keip (på båt) eller ryggfinne på hval. Flere keiper eller ryggfinner=áŋut. Fra Kautokeino og vestover/sørover uttales ordet átnju, ánjut. (kŋ uttales tnj, ŋ uttales nj). J. Qvigstad har registrert følgende: På nordsiden av Vinterdalen er fjellene Skavlevárri, Rismmalčohkka, n.Rismåltinden, Átnju (kjeipen), n.Kjeiptinden og Skoabaidanvárri med Skobaidanriehppi. Siri-Janne Koht skriver videre:Fortsett å lese «Átnju/Kjeiptind»